Kjemp om boareal: Hvordan gnagere trosser mennesker!
Universitetet i Hildesheim forsker på innflytelsen av menneskelige aktiviteter på innfødte gnagere og deres oppførsel.

Kjemp om boareal: Hvordan gnagere trosser mennesker!
8. mars 2025 presenterer zoologen og professoren i dyreøkologi, Dr. Anja Günther, ved Universitetet i Hildesheim sine nåværende forskningsresultater, som omhandler effekten av menneskelig påvirkning på innfødte gnagere. Artene som er undersøkt inkluderer mange representanter for ordenen Rodentia, som husmus, bankvolum, skogmus, gulhalset mus og rotte. Dr. Günthers mål er å forstå tilpasningsmekanismene til disse dyrene til endrede levekår.
Forskningen bidrar til å identifisere påvirkningsfaktorer som har endret atferden og dermed livsstilen til disse gnagerne. Spesielt viser den at dyrene må tilpasse seg menneskepåvirkede miljøer. Disse funnene er avgjørende fordi gnagere utgjør rundt 40 % av alle pattedyrarter og representerer den mest mangfoldige rekkefølgen av pattedyr, med rundt 2500 til 2600 kjente arter, som f.eks. Wikipedia rapportert.
Atferdstilpasninger og reproduksjon
Gnagerearter er kjent for sine høye reproduksjonshastigheter, med mange arter som r-strateger som produserer mange avkom, mens andre som K-strateger har færre avkom med lengre drektighetsperioder. Disse strategiske forskjellene i reproduksjon kan være tilpasninger til spesifikke miljøforhold som er truet av menneskelige aktiviteter som ødeleggelse av habitater.
Tilpasningsevnen til gnagere gjenspeiles også i deres varierende levetid. Mens mange arter bare lever i ett til to år, lever andre opptil 28 år, noe som gjenspeiler deres overlevelsesstrategier under skiftende forhold.
Påvirkning av menneskelige aktiviteter på økosystemer
Påvirkningen av menneskelige aktiviteter på dyrs habitater har blitt grundig undersøkt av en metastudie fra Deakin University. Denne studien evaluerte 208 globale studier som så på virkningen av menneskelig forstyrrelse på økosystemer. Resultatene viser at over to tredjedeler av de 719 tilfellene som ble undersøkt viste en endring i bevegelsesatferden til dyrene med mer enn 20 prosent, noe som også påvirker gnagere. For eksempel viser pumaer og andre rovdyr i USA begrensede bevegelsesmønstre, noe som gir fordeler til smågnagere og kan derfor påvirke hele økosystemet Verden rapportert.
Forskningen til Dr. Anja Günther illustrerer ikke bare utfordringene som gnagere står overfor, men også de vidtrekkende konsekvensene menneskelige inngrep kan ha på biologisk mangfold. En endring i bevegelsesatferden til dyr kan ha alvorlige effekter på deres reproduksjon og kondisjon og dermed sette hele det biologiske mangfoldet i fare.