Havforskning omtenkt: Innovative teknologier for kystvern!

Havforskning omtenkt: Innovative teknologier for kystvern!

Den tyske havforskningsalliansen (DAM) har etablert seg som et sentralt kompetansesenter for havforskning i Tyskland. 7. mai 2025 fant en uavhengig evalueringskommisjon at DAM ble vurdert konsekvent positivt. Dette understreker DAMs suksesser i den strategiske nettverksbyggingen av tysk havforskning og dens internasjonale synlighet. Spesielt Kystforskningssenteret (FZK) ved det tekniske universitetet i Braunschweig og Leibniz-universitetet i Hannover spiller en viktig rolle i denne alliansen.

I tillegg har DAM som mål å gi praktisk kunnskap for beskyttelse av hav og kyster. Et av flaggskipprosjektene er forskning på effektene av å bruke Nordsjøen, spesielt i forbindelse med vindenergi, som en del av «sustainMare»-oppdraget. Prof. Dr.-Ing. Nils Goseberg, som leder FZK, understreker behovet for tverrfaglig samarbeid for å utvikle bærekraftige løsninger.

Forskningsprioriteringer og infrastruktur

FZKs forskningsinfrastruktur inkluderer moderne fasiliteter som den store bølgestrømningskanalen (GWK+) samt mindre bølgekanaler og testrigger. Fokus er på forskningsområder som bærekraftig kystvern, stormflo, tsunamier og offshore vindenergi. Disse forskningsoppdragene er avgjørende i sammenheng med utfordringene klimaendringene utgjør.

Spesielt bemerkelsesverdig er DAM-forskningsoppdraget "mareXtreme", ledet av prof. Dr.-Ing. Torsten Schlurmann fra Leibniz University Hannover. Dette oppdraget omhandler risikohåndtering av marine ekstremhendelser og har som mål å styrke motstandskraften til kystsamfunn og fremme kunnskap og teknologioverføring.

Offshore vindenergi i europeisk sammenheng

Temaet vindenergi blir stadig viktigere, spesielt i forbindelse med behovet for å bygge ut vindkraft til havs i Europa. I fjor registrerte Tyskland en økning i offshore vindenergi på rundt 8 gigawatt (GW), mens den totale offshore vindeffekten i de ni Nordsjøstatene var rundt 30 GW. G7-landene setter ambisiøse mål om å øke havvindkapasiteten til 150 GW innen 2030, noe som tilsvarer energiproduksjonen til rundt 150 kjernekraftverk.

Ved å sette mål for 2030 og 2050 om å firedoble kapasiteten til henholdsvis 120 GW og 300 GW, er det klart at Tyskland og andre europeiske land står overfor et enormt potensial og utfordringer. Imidlertid møter den føderale regjeringen også hindringer, spesielt i utvidelsen av vindenergi på land, noe som øker fokuset på offshore-systemer.

Innovative teknologier for havobservasjon

Innovative teknikker som AI-kontrollerte undervannskameraer montert på autonome undervannsfarkoster tilbyr nye måter å observere marin flora og fauna. Disse kameraene gir et ikke-invasivt alternativ til tradisjonelle undersøkelsesmetoder og muliggjør kontinuerlig måling av miljøforhold som temperatur og saltholdighet. Miljø-DNA-teknologi (eDNA) brukes også for å identifisere biologisk mangfold. Dette representerer en revolusjon innen artsanalyse og bidrar til bedre å identifisere økologiske stressfaktorer.

SeaMe-prosjektets helhetlige, økosystembaserte tilnærming tar sikte på å samle inn data og forstå samspillet mellom organismer og deres miljø. Denne metodikken er avgjørende for å studere virkningene av havvindmøller på havmiljøet og sikre mer bærekraftig overvåking av havmiljøet.