Ny professor i Hildesheim: språkforskning med blikk for fremtiden!

Ny professor i Hildesheim: språkforskning med blikk for fremtiden!

Prof. Dr. Elisabeth Reber har hatt professoratet for engelsk lingvistikk ved Universitetet i Hildesheim siden 1. februar 2025. Tidligere har hun jobbet som vikar ved samme universitet i nesten tre semestre. Reber har et bredt akademisk fundament, som hun skaffet seg ved Ludwig Maximilian University of München, hvor hun studerte engelsk lingvistikk, middelalderlitteratur, nordisk filologi og interkulturell kommunikasjon frem til 2002. Hun tok doktorgraden i 2008 ved Universitetet i Potsdam, med fokus på interaksjonsanalyse.

I sin forskning fokuserer Reber på affektivitet i samtaler. Hun legger særlig vekt på autentiske engelske telefonsamtaler og undersøker hvordan interjeksjoner og klikk brukes for å representere affektivitet. Hun fant at samtaler har en systematisk struktur og at rekkefølgen deres kan analyseres svært presist.

Akademisk karriere og forskningsinteresser

Etter å ha fullført doktorgraden, var Reber akademisk rådmann ved University of Würzburg fra 2011 til 2023. Der ledet hun et DFG-finansiert nettverk om multimodalitet og legemliggjort interaksjon fra 2012 til 2019. I 2016 mottok hun et DFG-forskningsstipend som gjorde det mulig for henne å bli ved University of California, Santa. Hennes habiliteringsavhandling omhandlet endringen i siteringsstiler i British House of Commons. Reber har også utviklet et forskningsprosjekt om lingvistisk praksis i rettsmøter, som undersøker språkbruk i det 20. og 21. århundre samt geografiske forskjeller mellom engelsktalende land.

Et spennende aspekt ved forskningen hennes er formelle kontekster, der hun observerer at språket blir stadig mer uformelt. Hun legger særlig vekt på taleformer som brukes av høyesterettsdommere i USA og Australia. Hun planlegger også å bruke AI-støttede metoder i forskningen sin for å fremme automatisert talegjenkjenning for transkripsjoner. I det kommende sommersemesteret vil Reber tilby et seminar om digital interaksjon som fremmer kritisk engasjement med AI i vitenskap.

Språket endrer seg

Et sentralt tema i lingvistikken er den stadige endringen i språk og ordforråd. Duden-redaksjonen inkluderte rundt 3 000 nye tillegg i den 28. utgaven av Duden fra 2020, som inneholder mer enn 148 000 søkeord. De siste ordene som "Covid-19" eller "kjønnsstjerne" gjenspeiler sosiale endringer. Bruksmønsteret i hverdagsspråket er avgjørende for opptak av nye begreper, som viser hvor dynamisk språket er.

Et spesielt aktuelt tema er kjønnssensitivt språk, som blir stadig viktigere i samfunn og lingvistikk. Fem professorer fra Bielefeld-universitetet har behandlet dette emnet intensivt og analyserer språklige kategoriers rolle i persepsjon og kjønnsstereotypier. Bruken av kjønnssensitive fraser som «Elevene» eller «Elevene» tar sikte på å adressere alle kjønn, i motsetning til det generiske maskuline.

Diskusjonen om kjønnssensitivt språk synliggjør også utfordringene ved praktisk anvendelse, som for eksempel kjønnsstjernen, som skal unngå tvetydighet. Professorer fra ulike disipliner viser hvor viktig det er å empirisk undersøke disse sidene ved språket uten å sette strenge regler.

Totalt sett ser det ut til at språk forblir et levende og dynamisk system, formet av sosiale endringer og vitenskapelige funn. Forskningen til Elisabeth Reber og andre sikrer at språkendring ikke bare blir dokumentert, men også forstått.