Ny studie avslører: Hemmelige mekanismer for tykktarmskreftmetastaser i hjernen!

Ny studie avslører: Hemmelige mekanismer for tykktarmskreftmetastaser i hjernen!

Hvert år blir rundt 60 000 mennesker i Tyskland diagnostisert med tykktarmskreft, bedre kjent som kolorektalt karsinom. Til tross for en fallende trend i dødelighet, er denne kreftsykdommen fortsatt en av de vanligste og står for rundt 10 % av kreftrelaterte dødsfall over hele verden. Metastasedannelse, som ofte oppstår i lever og lunger, men sjeldnere i hjernen, er spesielt farlig. Et team ledet av Dr. Dr. Björn Sander fra Hannover Medical School (MHH) har nå undersøkt genetiske endringer i kromosomer og deres innflytelse på metastasedannelse. Resultatene av denne studien ble publisert i tidsskriftet "Nature Communications" og er lovende for fremtidige terapeutiske tilnærminger.

Forskningen fokuserer på å utvikle en bedre forståelse av mekanismene bak metastasedannelse. Over 3800 tilfeller av tykktarmskreft ble analysert. Studien viser at hjernemetastaser har en rekke komplekse genetiske endringer sammenlignet med lever- og lungemetastaser. Spesielt KRAS-genet spiller en sentral rolle fordi mutasjoner her fremmer tumorvekst. Både kombinasjoner av mutasjoner og duplikasjoner av KRAS-genet er ofte observert i hjernemetastaser.

Genetiske endringer og deres effekter

Tykktarmskreft utvikler seg vanligvis fra godartede vekster kalt adenomer i tarmslimhinnen. Hvis disse adenomene forblir uoppdaget, kan de vokse til ondartede svulster. Svulstene er preget av komplekse kromosomale endringer. Den nåværende studien fant at spesifikke endringer i KRAS-genet er assosiert med mer aggressiv tumoratferd. Dette viser behovet for å vurdere genetiske mønstre i behandlingen av kolorektal kreftpasienter.

Resultatene viser også at hjernemetastaser har en høy belastning av kromosomale ubalanser sammenlignet med de mer vanlige lever- og lungemetastaser. De komplekse endringsmønstrene utvikler seg senere enn ved de andre metastasestedene. Genetiske mønstre i hjernemetastaser har også blitt funnet å fremme en metabolsk veksling i tumorceller som indikerer glykolyse.

Forskningstilnærminger og mål

Studien bruker moderne metoder som neste generasjons sekvensering og molekylær cytogenetikk for å undersøke rollen til kromosomale endringer i dybden. Fokuset her er på amplifikasjonen av kromosom 12p, som bærer KRAS-genet. Denne forsterkningen er også tydelig i tilfeller uten tidligere målrettede terapier, noe som indikerer en spesiell sårbarhet for disse tumorcellene.

Et sentralt mål for forskningen er utvikling av persontilpassede behandlingsstrategier for kolorektal kreftpasienter. Identifikasjon av mulige svake punkter i tumorcellene kan føre til bedre prediksjon av metastaser og utvikling av målrettede terapier. Prof. Dr. Monika Golas, som forsker ved Universitetet og Universitetssykehuset i Augsburg, understreker at påvisning av slike genetiske endringer kan bane vei for fremtidige, målrettede terapeutiske tilnærminger. Disse funnene utdyper ikke bare vår forståelse av de biologiske mekanismene bak metastaser, men identifiserer også nye mål for effektiv behandling av tykktarmskreft.