Nytt nettverk i Göttingen: Moderne tids ateisme i fokus!

Nytt nettverk i Göttingen: Moderne tids ateisme i fokus!

Et nytt internasjonalt forskningsnettverk ved Universitetet i Göttingen undersøker utviklingen av ateisme og vantro i det moderne Europa. Prosjektet har tittelen «European Entangled Atheisms: Concepts of Unbelief and the People Shaping them from 1860s to the 1940s» og er finansiert av German Research Foundation (DFG) med rundt 73 000 euro i tre år. Forskere fra ni land deltar og har som mål å analysere ateisme mellom 1860- og 1940-tallet som en intellektuell holdning, levd erfaring og sosial bevegelse Universitetet i Göttingen rapportert.

Nettverket ledes av Dr. Carolin Kosuch, Dr. Heléna Tóth og Dr. Johannes Gleixner ledes. Den har som mål å vise hvordan ateistiske ideer ble spredt gjennom skrifter, organisasjoner og alternative ritualer. Et sentralt mål er også å undersøke oppfatningen av ateister som en trussel mot moral og offentlig orden. Den trekker på tidligere uutforskede kilder og arkivmateriale for å utvikle en mer omfattende forståelse av ateisme.

Nye perspektiver og tilgjengelighet

Et annet aspekt ved nettverket er utviklingen av en digital kildeutgave på engelsk som inkluderer vitenskapelige kommentarer. Dette appellerer til en bredere målgruppe for å gjøre de ulike historiene om ateisme tilgjengelige. Initiativtakerne forventer at nettverket åpner for nye perspektiver for å utforske det moderne europeiske kulturelle og intellektuelle landskapet.

Ateismens røtter går tilbake til antikken og kan finnes hos førsokratikere, sofister, epikurere og andre slike representanter Deutschlandfunk skriver. For tiden er én av fem personer ateist. E. M. Cloran beskriver hvordan ny tro ofte fører med seg en viss arroganse, mens de som mister troen ofte viser ydmykhet. Historisk sett ble ateisme ofte sett på som en fornærmelse og ble lenge ansett som en forbrytelse.

Ateisme i historisk perspektiv

Middelalderen var ikke bare en tid med stor religiøsitet, men også preget av kjetteri og overtro. Renessansen, humanismen og reformasjonen førte til økt skepsis til religiøse dogmer. Sentrale tenkere som Lucretius, Sartre, Descartes og Spinoza bidro til undertrykkelsen av religion. I et nytt 820-siders kompendium av ateistisk tankegods undersøker Georges Minois om ateisme eller religion kom først – et spørsmål som kan forbli uløselig, slik han argumenterer i det som anses som et standardverk.

Minois' beretning kaster nytt lys over åndshistoriens historie, og tar hensyn til den sosiokulturelle konteksten. Ateismens utvikling gjennom århundrene blir også håndgripelig, fra vantroens begynnelse til den politiske endringen på 1900-tallet og spørsmålet om Guds eksistens, som dokumentert i ulike kapitler i den omfattende analysen i LBIB er oppsummert.