Populisme undergraver tilliten til rettsvesenet – analyse og risiko!

Populisme undergraver tilliten til rettsvesenet – analyse og risiko!

Populistiske bevegelser får innflytelse i mange land og agerer i økende grad mot institusjoner som er sentrale i liberale demokratier. Et av de viktigste målene for slike angrep er rettsvesenet. Hvordan uol.de rapportert at populistiske partier prøver å systematisk undergrave innbyggernes tillit til rettsvesenet. Dette gjøres i den tro at rettsvesenet representerer et avvik fra «folkets sanne vilje».

Statsviter Philipp Köker understreker at domstoler, spesielt konstitusjonelle domstoler, spiller en vesentlig rolle i liberale demokratier. De sikrer rettighetene til individer og minoriteter samt sosial pluralisme. Derimot posisjonerer populister seg som normbrytere, noe som gjør det lettere for dem å kontrollere rettsvesenet. Et tap av tillit til denne rettsvitenskapen åpner rom for at de kan nå sine politiske mål mer effektivt.

Populismens strategier

Populistiske aktørers strategi består ofte i å fremstille rettsvesenet som en del av en reservert elite. Denne insinuasjonen støttes av narrativer om systemsvikt og eliteundertrykkelse. Individuelle dommere blir kontinuerlig angrepet og deres avgjørelser miskreditert. Populister utnytter spesifikt de følelsesmessige båndene til følgerne deres, som ofte ikke er i stand til å gjenkjenne motsetninger i argumentene sine.

Rollen til sosiale medier skal ikke undervurderes her. Disse plattformene gjør det mulig for populistiske partier å spre budskapene sine ufiltrert og direkte, uten å gå gjennom tradisjonelle medier. Et eksempel på dette er AfD i Thüringens delstatsparlament, som forårsaker kaos gjennom sine strategier og skinner mot rettsvesenet for å fremme sine politiske mål.

Philip Manow, professor i internasjonal politisk økonomi, argumenterer i sin bok "Under Watch - The Destiny of Liberal Democracy and its Friends" at en overutvidelse av den liberale modellen etter 1990 også bidro til fremveksten av populisme. Manow forklarer at overdreven rettskontroll kan undergrave det demokratiske prinsippet. Han observerer også at mange østeuropeiske land, inspirert av den tyske modellen med sterke konstitusjonelle domstoler, ikke har vært i stand til politisk å vedta de nødvendige strukturene for å støtte disse implementeringene, noe som fører til spenninger.

Farene ved rettsliggjøring

Overdreven styrking av rettsvesenet kan også føre til en rettsliggjøring av politiske konflikter, noe som svekker politisk beslutningstaking. Manow kritiserer at domstoler ikke bør erstatte den sosiale konsensusprosessen og argumenterer for at det må utvikles mer tillit til demokratiske prosesser. Den juridiske prosessen må ikke bli et middel for å nå politiske mål – spesielt når det gjelder spørsmål som maktspillet over abortlovgivningen i USA.

Totalt sett er det avgjørende at regjeringer legger vekt på fordelene med et uavhengig rettsvesen og sørger for implementering av deres avgjørelser. PR-arbeid fra domstolene vil også kunne bidra til å styrke tilliten til rettsvesenet og motvirke falsk informasjon på et tidlig tidspunkt. Dette er den eneste måten å effektivt motvirke delegitimering av rettslige organer. Derfor er det ikke bare opp til rettsvesenet selv, men også til samfunnet og media å stå sammen mot populismens angrep.