Revolusjon innen kroppsøving: Slik blir barn begeistret igjen!

Revolusjon innen kroppsøving: Slik blir barn begeistret igjen!

Kroppsøving i skolen blir i økende grad sett på som utilstrekkelig kritisk. Prof. Dr. Benjamin Zander, som har hatt professoratet i "Sports Science with a focus on Sport and Society" ved siden 2023 Universitetet i Osnabrück ser behovet for mer grunnleggende endringer i måten idretten undervises på. Han trekker fram de ofte negative erfaringene elever og voksne har med skoleidrett og understreker at undervisningsforholdene ofte er ansvarlige for dette. Disse må ikke glemmes for å gjøre kroppsøving mer attraktivt.

Mange elever oppfatter kroppsøvingstimer som et helhetlig tilbud som ikke dekker deres individuelle behov. Zander bemerker at fysiske begrensninger kan stresse noen elever og føre til unngåelsesstrategier. Presset for å være fysisk aktiv øker av den høye statusen idretten har i samfunnet.

Skolens rammebetingelser og deres virkninger

Zander bekrefter at kroppsøving bør være mer enn bare et konkurransedyktig idrettsarrangement. Han tar til orde for å skape rom for refleksjon og dømmekraft for å formidle den sosiale betydningen av bevegelse. Lærere er pålagt å reagere følsomt på elevenes frykt, for eksempel ved å la dem bruke håndklær i svømmeundervisningen. Skiftende situasjoner bør skje i mindre grupper for å sikre mer privatliv.

Et annet kritisk poeng er at elever som ikke tydelig identifiserer seg med et kjønn også bør tas med i kroppsøvingstimene. På dette tidspunktet understreker Zander at karakterer ikke er hovedproblemet i kroppsøvingstimene. Tonen i klasserommet er mye viktigere. Han frykter imidlertid at uten karakterer kan faget bli devaluert, noe som kan undergrave motivasjonen og viktigheten av fysisk trening.

I tillegg diskuteres dagens situasjon i kroppsøvingstimer. Høyt MDR Idrett fremmer kompetanse, tilhørighet og autonomi. Positive følelser som oppstår fra sport er ubestridte. Daniel Möllenbeck, idrettslærer og president i det tyske idrettslærerforbundet, bemerker at kroppsøving også spiller en viktig rolle i integrering og helsefremming. Fysiskheten til kroppsøvingstimene skiller den fra andre fag. Likevel får lærere utenfor fagområdet ofte i oppgave å undervise, noe som kan føre til en frakobling fra gjeldende metoder og funn.

Behovet for opplæring

Det er mange årsaker til dette: lærermangel og det såkalte klasselærerprinsippet i grunnskolen gjør at lærere ofte gir kroppsøvingstimer uten spesifikke kvalifikasjoner. Dette oppleves som problematisk i den aktuelle diskusjonen. Möllenbeck kritiserer at mange av disse lærerne utenfra ikke er kjent med de siste funnene innen kroppsøving. For å motvirke denne situasjonen er det planlagt videreutdanning for interesserte lærere i Hannover høsten 2023, som har som mål å forbedre kvaliteten på kroppsøvingsundervisningen.

For å fremme utvikling og forbedring av kroppsøving er både skoler og trenere pålagt å bryte ny mark. Konseptet med kroppsøving må være bredere for å muliggjøre individuelle læringsmiljøer og kreativ utvikling. Dette er i tråd med de nåværende vitenskapelige funnene om helsefremming i skoleidretten, som man kan se av arbeidet til Gerd Thienes og Iris Pahmeier, som går i detalj om de helsepsykologiske aspektene Pedagogikk spesialistportal.

Oppsummert kan man si at kroppsøving krever en grunnleggende nyorientering for å møte kravene til et moderne samfunn. Professor Zander og hans kolleger etterlyser et konsept som går utover «høyere, raskere, lenger» og fokuserer på studentenes individuelle behov.