Revolusjon innen høyere utdanning: AI endrer undervisnings- og læringsmetoder!

Revolusjon innen høyere utdanning: AI endrer undervisnings- og læringsmetoder!

20. mars 2025 ble en ny forskningsgruppe lansert for å undersøke bruken av kunstig intelligens (AI) ved universiteter. Under ledelse av Prof. Dr. Heinke Röbkens fokus er på bruksområder og integrering av AI i forskning, administrasjon, studier og undervisning. Prosjektet heter «KIWIT: Functions and impacts of artificial intelligence in science and university organizations – innovation analysis and transfer development» og er finansiert med nesten to millioner euro av det føderale forskningsdepartementet (BMBF), hvorav rundt 660.000 euro alene skal gå til Universitetet i Oldenburg, hvor prosjektet har hovedkontor.

Forskergruppen samler rundt 20 medlemmer, inkludert seks doktorander og andre forskningsassistenter. Målet er å analysere effektene av AI-støttede teknologier på vitenskaps- og høyere utdanningssystemet, spesielt innen humaniora og samfunnsvitenskap. AI brukes som et verktøy for å evaluere store, fritt tilgjengelige databaser for å få ny informasjon om det vitenskapelige systemet og avdekke ukjente mønstre. Det tverrfaglige teamet planlegger å utvikle og teste nye AI-applikasjoner ved hjelp av samfunnsvitenskapelige metoder.

Målrettet forskning ved universiteter

Et sentralt element i forskningssatsingene er kombinasjonen av kvantitative og kvalitative tilnærminger, som intervjuer. Det er også planlagt å lage en veiledning for bruk av AI i akademisk sektor, supplert med videre opplæringsmuligheter. Prosjektets varighet er satt til inntil åtte år. Det arrangeres også årlige sommerskoler for å fremme nettverksbygging i det vitenskapelige miljøet. Resultatene av forskningen bør utarbeides i publikasjoner for en bred målgruppe.

Samtidig fremmer det tekniske universitetet i München (TUM) også innovative tilnærminger innen kunstig intelligens. Som en del av et omfattende AI-program utvikler forskere nye metoder og applikasjoner som strekker seg til områder som autonome kjøretøy og medisinsk teknologi. Fokus her er på tverrfaglige forskningsprosjekter og dialog med politikk og publikum. TUM forsker på tvers av en rekke institutter og omhandler ikke bare de teknologiske aspektene ved AI, men også med sosiale effekter og etiske spørsmål.

Mangfold av AI-applikasjoner

Kunstig intelligens spiller en viktig rolle i digitaliseringen av høyere utdanning. Hvordan edu-ai.education rapporterer åpner AI for nye muligheter i akademisk undervisning, for eksempel gjennom personlig tilpassede læringstilbud, automatiserte vurderingsprosedyrer og støtte i forskning. Adaptive læringsplattformer og virtuelle veiledere tilpasser undervisningen spesifikt til elevenes behov. Automatisering i administrasjonen forbedrer også effektiviteten og sparer verdifulle ressurser.

Utfordringer med å integrere AI i høyere utdanningsoperasjoner inkluderer imidlertid databeskyttelse og etiske spørsmål, samt teknologiske ulikheter mellom institusjoner og mulige skjevheter i algoritmer som kan føre til urettferdige resultater. For å overkomme disse utfordringene kreves en strategisk og ansvarlig bruk av AI.

Aksepten for AI-teknologier kan styrkes gjennom pilotprosjekter og tett samarbeid med teknologiselskaper. En gjennomsiktig tilnærming og opplæring for alle involverte er avgjørende for å utnytte potensialet til AI på universiteter samtidig som det juridiske og etiske rammeverket opprettholdes.

Samlet sett viser de ulike initiativene fra institusjoner som Universitetet i Oldenburg og TUM at AI ikke bare kan optimalisere akademisk drift, men også gi nøkkelteknologier for fremtidens utdanning. Den strategiske bruken av AI har potensial til å gjøre universitetene mer innovative og inkluderende og hjelpe dem med å møte utfordringene med digital transformasjon.