Beskyttelse av havene: Nye mål for biologisk mangfold vedtatt innen 2030!

Beskyttelse av havene: Nye mål for biologisk mangfold vedtatt innen 2030!

Et internasjonalt team ledet av Jan-Claas Dajka fra Helmholtz Institute for Functional Marine Biodiversity (HIFMB) undersøkte nylig effektiviteten av biodiversitetsmålene som ble vedtatt i 2022. Disse målene er signert av en rekke land som en del av Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework. Traktaten krever at minst 30 prosent av det globale land- og havarealet skal beskyttes innen 2030. Dette representerer en betydelig forbedring i forhold til Aichi-målene som ble vedtatt i 2010, som ble kritisert som utilstrekkelige på grunn av mange umålelige resolusjoner. Dajka fremhever at Kunming-Montreal-traktaten tilbyr en ny strategisk plan med robuste, vitenskapsbaserte mål.

Den nåværende studien analyserte vitenskapelige artikler om marint biologisk mangfold så vel som politiske avtaler mellom 2010 og 2020. Forskerne identifiserte seks viktige biologiske mangfoldsvariabler som er avgjørende for å overvåke marint biologisk mangfold. Disse inkluderer romlig fordeling av en art, genetisk variasjon, ytre egenskaper og strukturen til økosystemene. Studien understreker at grunnleggende indikatorer som artsantall og genetisk mangfold er sentrale for fremskritt innen naturvern. Sekundære klasser som økosystemstruktur og funksjon er også viktige, men bør ikke vektlegges for mye. Dajka oppfordrer politiske institusjoner til å implementere disse funnene ved å utvikle passende indikatorer på nasjonalt nivå og ta vitenskapsbaserte tiltak.

Global innsats for biologisk mangfold

I sammenheng med denne studien fant den 15. verdensnaturkonferansen sted i Montreal, Canada, i 2025, der stater som er parter i konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) vedtok "Global Biodiversity Framework". Hovedmålene er å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2030 og snu trenden. Dette inkluderer langsiktige mål frem mot 2050 samt 23 konkrete mål for 2030. I tillegg til kravet om å beskytte minst 30 prosent av land og vann, understrekes det også at rettighetene til urfolk og lokalsamfunn skal ivaretas. Innen 2030 skal 30 prosent av de skadede økosystemene på land og i havet være gjenopprettet til naturen.

Finansiering spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet. Landene i det globale nord har forpliktet seg til å investere 20 milliarder dollar årlig i det globale sør innen 2025, og dette beløpet forventes å øke til 30 milliarder dollar per år innen 2030. Samlet sett er målet å investere 200 milliarder dollar årlig på verdensbasis i beskyttelse av biologisk mangfold innen 2030.

Trusler mot marint biologisk mangfold

Forskere over hele verden advarer om trusselen mot det marine biologiske mangfoldet. I følge en undersøkelse fra Marine Stewardship Council (MSC) anser over to tredjedeler av de 60 havekspertene som er undersøkt klimaendringer som den største trusselen mot marin helse. Andre risikoer inkluderer overfiske og endringer i marine habitater. Likevel er 45 prosent av de spurte optimistiske når de ser fremgang i forskning og politikk. Det er imidlertid nødvendig med raskere og mer ambisiøse internasjonale tiltak for å sikre helsen til havene.

Regionale tilnærminger til bærekraftig fiskeriforvaltning viser allerede positive resultater, og MSC ber om signering av den globale avtalen for å beskytte høyhavets biologiske mangfold (BBNJ). Minst 60 stater må slutte seg til denne avtalen for at den skal tre i kraft. Et sentralt aspekt ved denne avtalen er beskyttelse av biologisk mangfold i marine områder som ligger utenfor nasjonalt territorialfarvann. Dr. Beth Polidoro fra MSC understreker behovet for å fremme bærekraftig fiskeri og skape hensiktsmessige politiske rammer.

Oppsummert gjør den nåværende utviklingen og forskningsresultatene det klart at global politikk har blitt bedre med hensyn til beskyttelse av biologisk mangfold. Utfordringen er likevel stor og behovet for tiltak for å sikre marint biologisk mangfold er fortsatt påtrengende.