Språk knytter sammen: Internasjonalt møte i Hildesheim om språkforskning

Språk knytter sammen: Internasjonalt møte i Hildesheim om språkforskning

I september 2025 fant «Talking September» sted ved Universitetet i Hildesheim, en bemerkelsesverdig begivenhet for internasjonal språkforskning. Det ble holdt fire vitenskapelige konferanser ved Institutt for språk- og informasjonsvitenskap. Deltakere fra over ti europeiske land samt USA, Mexico, Kina og Saudi-Arabia kom sammen både på stedet og online. Temaene for konferansene var sentral utvikling, framtidsspørsmål og innovative løsninger knyttet til temaet språk.

Et av høydepunktene var KONVENS-konferansen, som fokuserte på mulighetene og utfordringene ved kunstig intelligens innen datalingvistikk. Sentrale spørsmål om etikk, anvendelse av maskinlæring og problemet med diskriminerende språk ble diskutert her. Viktigheten av Explainable AI og nye korpusressurser ble fremhevet for å bidra til sosial deltakelse. En annen viktig del av «Talking September» var UCCTS-konferansen, som diskuterte sammenhengen mellom oversettelsesstudier og kontrastiv lingvistikk.

Innovative tilnærminger innen lingvistikk

Ved UCCTS ble innovative metoder som eyetracking og maskinlæring diskutert. Det var intense debatter om effektiv og ufarlig bruk av kunstig intelligens i oversettelsesprosessen samt vurdering av klassiske former for oversettelse og barrierefri kommunikasjon. I tillegg fant EBSN-konferansen sted, som tok for seg Beat-generasjonen og litterære oversettelsers relevans for identitet, protest og globale nettverk.

Den årlige konferansen til Society for Applied Linguistics (GAL) tok for seg migrasjon, flerspråklighet og bruk av AI i språkdidaktikk. Forskning på samtale- og medielingvistikk samt demokratiundervisning ble vektlagt som grunnlag for sosial deltakelse. Resultatet av dette store antallet konferanser er klart: Språk former aktivt sosial utvikling. Inkludering, flerspråklighet og sosial samhørighet blir stadig viktigere under dagens sosiale og politiske forhold.

Fremskritt og utfordringer innen maskinoversettelse

Nylige møter fremhevet også fremskritt innen maskinoversettelse, som har blitt betydelig kraftigere takket være utviklingen innen kunstig intelligens. Nevrale nettverk er nøkkelen til denne utviklingen fordi de etterligner strukturen til den menneskelige hjernen og krever store mengder data for trening. Denne nevrale maskinoversettelsesteknologien (NMT) som brukes i dag har vist seg å være betydelig mer effektiv enn tidligere regelbaserte metoder, som ofte mislyktes på grunn av de komplekse strukturene til naturlige språk.

Kvaliteten på disse oversettelsene har blitt så mye bedre at Microsoft rapporterte i 2018 at deres nevrale oversettelsessystem hadde oppnådd "menneskelig paritet" når de oversatte kinesisk til engelsk. Det gjenstår imidlertid utfordringer, spesielt tvetydigheten og mangelen på kontekst til naturlige språk. Til tross for disse hindringene blir maskinoversettelse sett på som et nyttig verktøy for en grunnleggende forståelse av fremmedspråklige tekster.

I tillegg er skybaserte oversettelsestjenester tilgjengelige via mobile enheter. In-ear-oversettere, som Google Pixel Buds, muliggjør muntlig kommunikasjon, men er også utsatt for feil. Prosjekter som Human Language Project og EU-prosjektet INTERACT har som mål å bruke maskinoversettelse for sosial deltakelse og å videreutvikle programvaren.

Oppsummert er det fortsatt viktig å tilegne seg fremmedspråk for å fremme direkte kommunikasjon og interkulturell empati. «Talking September»-konferansene illustrerer på imponerende vis hvor nært temaet språk er knyttet til sosial utvikling og aktuelle utfordringer. Fremskritt innen AI og maskinoversettelse gir muligheter, samtidig som det er behov for å ikke neglisjere menneskelige oversettere for kreative og kulturelle nyanser.