Tyskernes tillit til politikk: Et blikk på fem år med krise

Tyskernes tillit til politikk: Et blikk på fem år med krise

Den første koronasperren ble innført i Tyskland 22. mars 2020, som begynte som et drastisk tiltak for å begrense pandemien. Dette to uker lange tiltaket førte til omfattende kontaktrestriksjoner, portforbud og stengte skoler og barnehager. For fem år siden var konsekvensene av disse vedtakene merkbare og hadde varig innvirkning ikke bare på det offentlige liv, men også på befolkningens tillit til politiske institusjoner. En studie av Universitetet i Oldenburg og Leibniz Institute for Educational Trajectories (LIfBi) undersøker denne endringen i politisk tillit i sammenheng med pandemien.

Det første året av pandemien så en økt tillit til Tysklands politiske institusjoner. Den såkalte «rally rundt flaggeffekten» førte til at selvtilliten steg fra 2,37 til 2,55 på en skala fra 1 til 4. Spesielt i begynnelsen av krisen fikk den føderale regjeringen og Forbundsdagen en tillitsbonus. I det andre året av pandemien falt imidlertid tilliten igjen, både i den føderale regjeringen og i Forbundsdagen. Politiet, som spilte en sentral rolle i denne tiden, mistet også varig tillit og nådde ikke lenger nivået før krisen. Dette fremhever den komplekse dynamikken på jobben under pandemien.

Medias tillit i krisetider

Studien så også på tillit til ulike typer medier. Mens tilliten til lokale og offentlige medier ble ansett som stabil det første året, falt tilliten til sosiale medier betydelig. Interessant nok steg gjennomsnittlig medietillit igjen i 2023, men trykte medier holdt seg under nivået før krisen. En analyse presentert i artikkelen av GWP – Samfunn. Business. politikk belyser hvordan spesifikk tillit til sentrale beslutningstakere og generalisert tillit til det politiske systemet endret seg under pandemien.

Forskningen var basert på undersøkelsesdata fra 7 008 respondenter til National Education Panel (NEPS) mellom 2017 og 2023. Regionale forskjeller, insidensrater og pandemi-relaterte stressfaktorer ble også tatt i betraktning. Studien er en del av prosjektet «Politiske holdninger og politisk deltakelse som et resultat av Covid-19-pandemien» (PEPP-COV), som ble finansiert av det føderale utdannings- og forskningsdepartementet.

Langsiktig sosial påvirkning

Utfordringene Tyskland sto overfor var ikke begrenset til koronaviruspandemien. Den sosiale situasjonen har vært preget av kriser siden finanskrisen i 2008, etterfulgt av eurokrisen og flyktningkrisen. Russlands nåværende angrepskrig mot Ukraina, samt den tilhørende energikrisen og inflasjonen har ytterligere påvirket tilliten til media Federal Agency for Civic Education rapportert. I denne sammenheng spiller tillit til media en avgjørende rolle for innbyggernes informasjonsoverføring og beslutningstaking.

I 2022 sa 62 % av de spurte at de stoler på allmennkringkasting, men dette representerer en nedgang fra 70 % i 2020. Til tross for de pågående utfordringene, mener flertallet av befolkningen at allmennkringkasting er viktig og 62 % mener at den gir et betydelig bidrag til demokratiet. Yngre mennesker og de med høyere utdanning har en tendens til å ha høyere tillit til allmennkringkasting. Denne utviklingen illustrerer den gradvise endringen i medienes tillit, som særlig settes på prøve i krisetider.