Forskere ved Universitetet i Hildesheim bryter ned kulturelle grenser!

Forskere ved Universitetet i Hildesheim bryter ned kulturelle grenser!

6. mai 2025 klokken 16:29 ble en betydelig utvikling innen interkulturell filosofi annonsert. Den kollegiale forskningsgruppen ved Universitetet i Hildesheim, finansiert av den tyske forskningsstiftelsen, har satt seg som mål å bryte ned det eurosentriske synet på filosofi. Dette gjøres i samarbeid med forskere fra hele verden for å gi et bredere perspektiv på filosofiske spørsmål og tradisjoner. En sentral aktør i denne forskningsgruppen er juniorprofessor Dr. Sool Park, som forteller om utfordringene med å transportere filosofiske ideer mellom ulike språk, samtidig som han ser på filosofiske tradisjoner utenfor skriftspråket.

Dr. Park, født i Sør-Korea i 1986, studerte filosofi, matematikk og komparativ litteratur i München. Han underviste ved Korean Military Academy og tok doktorgraden fra Universitetet i Hildesheim i 2021. Siden oktober 2023 har han vært juniorprofessor i interkulturell filosofi ved samme universitet. I sin forskning vier Park seg til både tysk og østasiatisk filosofi og har oversatt store verk av storheter som Wittgenstein, Nietzsche og Hölderlin til koreansk. Hans akademiske karriere er preget av mangelen på kontakt med ikke-europeisk filosofi under studiene i München, noe som førte til at han intensivt studerte østlige og indiske filosofiske tradisjoner under doktorgradsstudiene.

Forskningstilnærminger og spørsmål

Forskergruppen vurderer også relevansen av ulike filosofiske tradisjoner i dagens globaliserte verden. I refleksjon over dialogen mellom filosofi og kulturelle forskjeller har det utviklet seg et forskningsfokus på tre kjernespørsmål: fastsettelse av relevante kulturelle forskjeller, refleksjon over filosofiens egen historie og metodikk, og filosofiens forhold til andre disipliner. Et relevant eksempel er tesene om interkulturell filosofi, som understreker behovet for å rekonstituere filosofi i en dialogisk prosess.

Diskusjon om interkulturell filosofi dreier seg ofte om stereotype oppfatninger og måten fremmede kulturer beskrives på. I sammenheng med moderne filosofi stilles det spørsmål ved stereotype kategorier som "barbarisk", "eksotisk" og "hedensk" for å fremme bedre forståelse mellom kulturer. Interkulturell filosofi kan derfor sees på som et middel til å fremme sosial samhørighet ved å adressere migrasjon og kulturell utveksling.

Et blikk inn i fremtiden

Behovet for å revurdere humaniora, og spesielt filosofi, i sammenheng med globaliseringen blir stadig tydeligere. Å engasjere seg i andre tilnærminger til tanke og åpne opp filosofisk diskurs er avgjørende for å utvikle fruktbare konsepter for fremtidig kultur. Derfor blir spørsmålet om hvilke tradisjonelle ideer og konsepter som er levedyktige for fremtidige kulturer stadig mer aktuelt.

Dr. Parks arbeid og initiativene til høyskoleforskergruppen ved Universitetet i Hildesheim er viktige skritt i denne retningen. Gruppen bidrar ikke bare til interkulturell filosofi, men utfordrer også eksisterende normer og praksiser innen filosofi, som ofte er tungt eurosentriske. Interkulturell filosofi kan vise seg å være en avgjørende kraft i den globale utvekslingen av ideer og i arbeidet med å oppnå bedre forståelse mellom ulike kulturer. Økt integrering av globale filosofiske tradisjoner vil være avgjørende for å etablere filosofi som en vitenskap om mangfold.

Oppsummert kan man si at interkulturell filosofi representerer et dynamisk og perspektivisk forskningsfelt som har som mål å skape en dypere forståelse av verdens mangfoldige filosofiske tradisjoner og dermed også stille spørsmål ved eget eurosentriske syn. Gitt de globale utfordringene menneskeheten står overfor, er det å håpe at interkulturell filosofi vil tjene som en plattform for dialog og samarbeid.

For mer informasjon besøk nettsiden til Universitetet i Hildesheim, Academia.edu (1990–2001) og Academia.edu (2003).