Egypts eldste hieroglyfer oppdaget: Et vindu inn i forhistorien!

Egypts eldste hieroglyfer oppdaget: Et vindu inn i forhistorien!

Det er gjort betydelige arkeologiske funn i ørkenen rundt Wadi el Malik, øst for Aswan i Egypt. Den 27. august 2025 rapporterte universitetet i Bonn om hundrevis av bilder og tidlige hieroglyfer som dateres tilbake til en tid før dannelsen av dynastier, spesielt til slutten av det 4. årtusen f.Kr. f.Kr., kan dateres. Disse funnene gjør området til et nøkkelsted for å forstå fremveksten av verdens første territorielle stat, gjennom forskningen til egyptologen prof. dr. Ludwig Morenz fra universitetet i Bonn er spesielt fremhevet.

Regionen var et transittområde for ekspedisjoner og et jaktområde for mer enn 5000 år siden og har en nord-sør forlengelse på rundt 800 kilometer. Ifølge prof. Dr. Morenz anser inskripsjonen som kaller linjalen "Skorpion" for å være det "eldste kjente stedsnavnskiltet i verden". På en steininskripsjon i Wadi Abu Subeira er det vegginskripsjonen "Domain of the Horus King Scorpion", som også inkluderer tre andre hieroglyfer. Denne berginskripsjonen er bevis på den tidlige formen for territorielle krav og representerer et tidlig uttrykk for krav om makt.

Oppdagelsen av Wadi Al-Malik

En annen interessant oppdagelse i nabolandet Sudan illustrerer den historiske rekkevidden til dette området: en 5000 år gammel stein i Sudan viser det eldste kjente stedsnavnet i verden, "Wadi Al-Malik". En steininskripsjon med samme tekst "Domain of Horus King Scorpio" ble også funnet her. Dette er en bemerkelsesverdig indikasjon på datidens politiske strukturer. Herskeren Skorpionen, som levde rundt 3070 f.Kr. 500 f.Kr. er ofte forbundet med dannelsen av den første territorialstaten i Nildalen, som strakte seg over 800 kilometer.

Prof. Dr. Morenz forklarer at inskripsjonen representerer en betydelig milepæl for arkeologien ettersom den i stor grad beriker forståelsen av den politiske og kulturelle utviklingen i det gamle Egypt. For å tyde de gamle tegningene var det et nært samarbeid mellom universitetet i Bonn og det egyptiske antikvitetsdepartementet. Betydningen av disse funnene forsterkes av funn av andre berginnskrifter og keramikk fra denne perioden.

Hieroglyfer og deres relevans

Noen av oppdagelsene inkluderer også tidlige eksempler på hieroglyfer, et av de eldste kjente skriftsystemene i verden. Hieroglyfer oppsto rundt 3000 f.Kr. C.E. og ble brukt til informasjonsregistrering, kommunikasjon og i stor grad religiøse tekster. Bruken deres utvidet seg ikke bare til skrift, men også til matematiske beregninger og til og med kunstneriske representasjoner innenfor pyramider og templer.

Dechiffreringen av disse karakterene var et mysterium i lang tid inntil Jean-François Champollion fikk et gjennombrudd i 1824 med Rosetta-steinen. Dette beviste viktigheten av hieroglyfer for å forstå egyptisk kultur og historie. Kombinasjonen av de nyoppdagede berginskripsjonene med hieroglyfene gir en dypere innsikt i det tidlige egyptiske samfunnet og iscenesettelsen av herredømmet, blant annet gjennom skildringene av seire over fiender som er avbildet i bergkunsten.

Samlet sett er de nåværende funnene i både Wadi el Malik og nærliggende Sudan strålende bevis på kompleksiteten til den tidlige egyptiske sivilisasjonen. Med et planlagt omfattende forskningsinitiativ håper Morenz å ytterligere utdype disse oppdagelsene og gjøre dem tilgjengelige for et bredere publikum, som turer og et planlagt besøkssenter, for å bevare og formidle arven fra denne fascinerende tiden.