Bochum blir sentrum for Avicenna-forskningen – ny professor bringer kunnskap!

Bochum blir sentrum for Avicenna-forskningen – ny professor bringer kunnskap!

8. mars 2025 er en viktig dag for Ruhr-universitetet i Bochum, da prof. Dr. Andreas Lammer tiltrer sitt professorat for arabiskstudier med fokus på kunnskapshistorie. Målet hans er å forske på vitenskapens og filosofiens historie i sammenheng med arabiske lærde. Lammer følger en lang tradisjon som har hatt innvirkning utover grensene for hans fagfelt siden 1970-tallet. Spesielt fokuserer han på arbeidet til den innflytelsesrike lærde Avicenna (Ibn Sīnā), hvis filosofi han ser på som sentral i forbindelsen mellom antikkens og islamsk vitenskap.

Avicenna, som regnes som lege, filosof, naturviter og matematiker, reviderte Aristoteles filosofi og videreutviklet den til et enhetlig system. Lammer ser denne prosessen som en nøkkelfunksjon for den senere kunnskapsutviklingen i Europa. Som en del av forskningen vil han lede forskningsprosjektet «Avicenna Live: The Immediate Context of Avicenna’s Intellectual Formation» (ALIVE), som er finansiert av et «Starting Grant» fra European Research Council (ERC) med 1,5 millioner euro frem til slutten av 2028 news.rub.de rapportert.

Forskning og undervisning

Lammer har hatt en imponerende akademisk karriere. Han studerte filosofi og tysk ved Julius Maximilian University of Würzburg, etterfulgt av et masterprogram i filosofi ved King's College London. Han tok doktorgraden ved Ludwig Maximilian-universitetet i München, hvor doktorgraden i filosofi og arabiske studier gjorde ham til en ekspert på sitt felt. Han har tidligere jobbet ved ulike universiteter i Tyskland, deriblant Würzburg og Köln, hvor han ledet viktige forskningsprosjekter om gresk-arabisk-latinsk filosofi- og vitenskapshistorie, som f.eks. ruhr-uni-bochum.de høydepunkter.

Forskningen hans fokuserer ikke bare på Avicenna, men også på mottakelsen av (sen) antikkens gresk vitenskap i den islamske verden. Lammer undersøker også arabiske teksters varige innflytelse på europeisk intellektuell historie, et tema som han mener ofte blir oversett. Mange verk av arabiske lærde skrevet mellom 800- og 1300-tallet bidro betydelig til utviklingen av moderne vitenskap og filosofi, som f.eks. qalamquest.com forklart.

Avicenna og hans påvirkninger

Særlig Avicennas verk har hatt en varig innvirkning på europeisk vitenskap. Hans "Canon of Medicine" ble et oppslagsverk som ble høyt verdsatt i både Europa og Midtøsten. Men arabiske lærde hadde også stor innflytelse i andre disipliner: Al-Khwarizmi er æret som faren til algebra, mens astronomer som Al-Battani laget presise stjernekataloger. Disse prestasjonene illustrerer den sentrale rollen til arabiske forskere i bevaring og videreutvikling av gammel kunnskap.

Oversettelsene av mange gamle greske tekster til arabisk i "Visdommens Hus" i Bagdad bidro betydelig til overføringen av kunnskap til senere tider i Europa. Det sentrale spørsmålet Lammer stiller er hvordan filosofien til Avicenna og andre arabiske forskere påvirket middelalderens skolastiske filosofi, spesielt gjennom deres oversettelser og tilpasninger til latin.

Med det planlagte Avicenna forskningssenter ved Det filologiske fakultet i Bochum, forfølger Lammer målet om å nå ut til internasjonale forskere og dermed ytterligere intensivere engasjementet for arabisk kunnskapshistorie. Han har som mål å generere ytterligere tredjepartsfinansiering for å bærekraftig fremme disse viktige temaene og gjøre dem tilgjengelige for en bredere offentlighet.