Redusere byråkrati ved universitetene: Slik skal vitenskapen frigjøres!

Redusere byråkrati ved universitetene: Slik skal vitenskapen frigjøres!

Association of Chancellors of German Universities publiserte et posisjonspapir 17. mars 2025 som krever tiltak for å effektivisere administrasjonen i høyere utdanning. I dette dokumentet kritiserer universitetsledelsen et «overdrevet nivå» av regulering som hindrer akademisk arbeid. Oppgaven er et svar på økende byråkratiske krav og etterlyser mer tillit og personlig ansvar innenfor statlige institusjoner. news.rub.de melder at kanslerne ønsker å komme med konkrete forslag til lovgiver og departementer. Disse forslagene inkluderer standardisering av prosesser og reduksjon av rapporteringskrav for å redusere byråkratiet.

Spesielt understreker posisjonsnotatet det haster med å raskt redusere byråkratiet for å fremme vitenskapelig aktivitet ved universitetene. Dr. Christina Reinhardt fra Ruhr University Bochum og Dr. Oliver Fromm fra University of Kassel fungerer som leder av arbeidsgruppen for avbyråkratisering, som driver bevegelsen fremover.

Oversikt over byråkrati og dets effekter

Byråkrati blir ofte sett på som et nødvendig onde i debatten om administrativ forenkling. Det er viktig å skille mellom byråkrati og byråkratisme. Mens byråkrati blir sett på som rasjonell administrasjon, oppleves byråkrati ofte som tyngende og ineffektivt. Ifølge en analyse av hof.uni-halle.de Avbyråkratiseringstiltak har som regel bare effekt på lang sikt. Disse tiltakene er ofte politisk lite attraktive fordi innbyggerne føler umiddelbare byrder mens fordelene først viser seg senere.

Det er avgjørende for universitetene å få støtte fra universitetsledelsen for å ta tak i byråkratisering. Avbyråkratiseringsprosessen omfatter to vesentlige aspekter: På den ene siden bør universitetene selv ta ansvar for sin byråkratisering. På den annen side mislykkes ofte mange anstrengelser på grunn av logikken til selve byråkratiet. Avbyråkratisering skjer i tre faser: frigjøre personalet fra feilplasserte oppgaver, synliggjøre overflødige oppgaver og til slutt håndtere sekundære bekymringer.

Utfordringer med byråkrati ved universiteter

Waltraud Kreutz-Gers tar i sine analyser opp byråkratiet ved universitetene og viser til tidligere reformer på 1990-tallet, som introduserte virkemidler for desentralisert ressursansvar som finansiell autonomi og flerårige finansieringsavtaler. Disse reformene tok sikte på deregulering og å redusere detaljkontrollen av staten. De siste årene har det imidlertid skjedd en dreining bort fra disse målene, ettersom midlertidig finansiering belaster basisfinansieringen og presser universitetene inn i søkerrollen. forschung-und-lehre.de forklarer at denne utviklingen vil kunne føre til administrativ innsats, manglende plansikkerhet og fryktet kvalitetsreduksjon i undervisning og forskning.

Et konkret eksempel på ineffektivt byråkrati er A1-sertifikatet for ansatte i andre EU-land. Denne attesten må søkes om under utenlandsopphold, noe som medfører betydelig administrativ innsats. I andre land, som Østerrike, er det på plass reguleringer som tillater en flatsatssøknad i inntil 24 måneder og dermed reduserer den administrative byrden betydelig.