Det føderale forskningsdepartementet velger ut: Einstein Telescope og IceCube-Gen2 i fokus!

Det føderale forskningsdepartementet velger ut: Einstein Telescope og IceCube-Gen2 i fokus!

21. juli 2025 publiserte det føderale forskningsdepartementet en shortlist for den nasjonale prioriteringsprosessen for omfattende forskningsinfrastrukturer. Det er ni betydelige prosjekter på denne listen, inkludert Einstein-teleskopet og utvidelsen av IceCube-nøytrino-observatoriet. Universitetet i Münster spiller en sentral rolle i begge prosjektene, noe som understreker viktigheten av disse prosjektene for tysk og internasjonal forskning.

Prioriteringsprosessen, som har eksistert siden 2024, vurderte totalt 32 søknader fra 56 sponsorinstitusjoner. Inkludering på shortlist signaliserer at disse prosjektene vil bli prioritert, selv om det foreløpig ikke er tilsagn om finansiering.

Teknologisk fremgang innen nøytrinoforskning

Støttefasilitetene til Einstein-teleskopet inkluderer anerkjente institusjoner som Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule Aachen, Ruhr-universitetet i Bochum og det tekniske universitetet i Dresden. Forskere fra universitetet i Münster, inkludert prof. dr. Alexander Kappes og prof. dr. Christine Thomas, er aktivt involvert i utviklingen av teleskopet. Dette er ment å muliggjøre gravitasjonsbølgedeteksjon og dermed gi verdifull innsikt i oppførselen til sorte hull og andre kosmologiske fenomener.

Utvidelsen av IceCube Observatory til IceCube-Gen2 er også et nøkkeltrinn i nøytrinoforskningen. IceCube hadde allerede oppdaget høyenerginøytrinoer fra verdensrommet i 2013, og markerte begynnelsen på høyenerginøytrinovitenskap. I 2018 klarte et internasjonalt team å identifisere kilden til en kosmisk nøytrino, og markerte et historisk gjennombrudd.

IceCube-Gen2 forventes å øke deteksjonshastigheten til kosmiske nøytrinoer tidoblet. Dette vil ikke bare fremme nøytrinoforskning, men også bidra til geofysikk, glasiologi og klimaforskning. Utviklingen av disse nye teknologiene kan forbedre vår forståelse av høyenergiuniverset betydelig for det kommende tiåret.

Gravitasjonsbølger og deres betydning for astronomi

Forskning på gravitasjonsbølger er basert på Albert Einsteins teorier, som han utviklet for over 100 år siden. Einstein erkjente at tyngdekraften er en egenskap ved rom og tid og bør ikke sees på som en klassisk kraft. Materie bøyer rommet, noe som ligner på effekten av en usynlig kraft. Når massive objekter akselererer, produserer de gravitasjonsbølger som beveger seg med lysets hastighet og kortvarig endrer rommet.

Målinger av gravitasjonsbølger ble muliggjort for første gang av LIGO-detektoren i USA. LIGO-detektoren består av to rektangulære rør, hver 4 km lange, som inneholder laserstråler, med bølgene som forårsaker en midlertidig endring i laserstrålene. De første vellykkede målingene ble registrert i 2015, da to sorte hull kolliderte i en avstand på 1,3 milliarder lysår.

Fra høsten 2023 håper forskerne å kunne motta ukentlige gravitasjonsbølgesignaler. Planen er å lage et globalt nettverk av teleskoper som vil bli varslet om slike hendelser for å søke etter synlige fenomener. Disse utviklingene kan revolusjonere gravitasjonsbølgeastronomi og gi ny innsikt i universet.

Samlet sett viser disse fremskrittene innen nøytrino- og gravitasjonsbølgeforskning det økende banebrytende arbeidet til forskere i Tyskland og internasjonalt. Universitetet i Münster og dets partnere tar betydelige skritt for å utvide vår kunnskap om universet betydelig.