Tarmmikrobiom i fokus: Bielefeld-forskere oppdager nye terapier!

Tarmmikrobiom i fokus: Bielefeld-forskere oppdager nye terapier!

12. mai 2025 møttes det internasjonale MATOMIC-konsortiet ved Center for Interdisciplinary Research (ZiF) ved Bielefeld University. Målet med dette møtet var å presentere fremskritt innen matematisk modellering for å bedre forstå de komplekse interaksjonene i tarmmikrobiomet og utvikle målrettede tilnærminger for å bekjempe fedme. Forskergruppen ledet av professor Dr. Daniel Merkle har satt seg i oppgave å avkode prosesser i mikrobiomet mer detaljert for å fremme personlig tilpassede terapier.

Initiativet, som står for "Mathematical Modeling for Microbial Community Induced Metabolic Diseases", samlet deltakere fra Danmark, Tyskland og Østerrike. Professor Dr. Merkle leder gruppen Algorithmic Cheminformatics, som blant annet utvikler modeller for å forutsi kjemiske reaksjoner i tarmen. Terapeutiske tilnærminger som fekal transplantasjon, som anses som ustabil mot fedme, blir også undersøkt.

Samarbeid og forskningsresultater

Bielefeld-forskerne presenterte fremgang og samarbeidende tilnærminger for å skape nettverk med internasjonale partnere. Institusjoner som delte resultatene sine inkluderer Helmholtz-senteret for miljøforskning i Leipzig og universiteter i Leipzig og Wien. Takket være det tette samarbeidet mellom teoretiske og eksperimentelle tilnærminger, vil modellene bli ytterligere forbedret for å utvikle individuelt tilpassede terapier.

Et kritisk mål er å lage terapier basert på hver pasients spesifikke mikrobiomdata. Dette forskningsprosjektet er også støttet av den danske Novo Nordisk Foundation, som gir betydelige midler til studiet av mikrobiominteraksjoner.

Mikrobiom og helse

Forståelsen av mikrobiomet har endret seg betydelig de siste årene. Bakterier var en gang ofte assosiert med skitt, men i dag blir mennesker sett på som superorganismer, som lever i symbiose med billioner av mikrober. Den menneskelige tarmen er hjemmet til anslagsvis 40 til 100 billioner bakterier, som ikke bare hjelper til med fordøyelsen, men også er avgjørende for et sunt immunsystem. Disse mikrobene produserer blant annet vitaminer og hjelper til med å regulere betennelse.

Et sunt mikrobiom er knyttet til ulike positive helseeffekter, mens dysbiose, det vil si ubalanse, er assosiert med en rekke sykdommer. Faktorer som vestlig livsstil og høyt forbruk av høyt bearbeidet mat har bidratt til en reduksjon i mangfoldet i mikrobiomet, noe som har ført til en økning i inflammatoriske sykdommer de siste tiårene.

Derfor er utviklingen av nye strategier for å stabilisere og diversifisere mikrobiomet av sentral betydning. Forskere understreker at et sunt kosthold og økt kontakt med naturen kan bidra betydelig til å forbedre mikrobiotaen.

Forskning på lungekreft viser et lignende behov for tilpassede terapier. Disse kreftformene, den vanligste dødsårsaken fra kreft, krever differensierte behandlingsmetoder. Personlig tilpassede terapier basert på biomarkører som PD-L1 og genomiske mutasjoner er hjørnesteiner i behandlingen av ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), som utgjør omtrent 85 % av primærdiagnosene og ofte oppdages i et metastatisk stadium.

Fremskritt innen tidlig oppdagelse og behandling av disse sykdommene er nært knyttet til utviklingen innen persontilpasset medisin, som også er viktig for andre sykdomsområder, som fedme. Denne utviklingen er i samsvar med målene for MATOMIC-programmet, som har som mål å gi individualisert medisinsk behandling på lang sikt.

Neste konsortiummøte vil finne sted 14. mai 2024 for å evaluere videre fremgang og fremme nye samarbeid.