Demokrati i fokus: Internasjonal konferanse om Russlands endring

Demokrati i fokus: Internasjonal konferanse om Russlands endring

Konferansen «An Attempt at Democracy: Russia 1989–1999» startet 10. juni 2025, arrangert av Ruhr University Alliance ved Ruhr University. Prorektor prof. Dr. Achim von Keudell åpnet arrangementet, som er utformet som et internasjonalt forum for utveksling om demokrati, minnekultur og utfordringene med autoritære tendenser i Russland. EU-ambassadør Roland Galharague ønsket deltakerne velkommen direkte fra Moskva og understreket relevansen til temaet i den nåværende politiske situasjonen.

Konferansen samlet anerkjente personligheter fra ulike felt, inkludert politikk, samfunnsvitenskap, journalistikk og menneskerettighetsarbeid. En av de spesielle gjestene var den kjente historikeren og menneskerettighetsaktivisten Irina Scherbakova. Hun holdt et imponerende foredrag om sine erfaringer med den forbudte menneskerettighetsorganisasjonen «Memorial», som ble tildelt Nobels fredspris i 2022. Scherbakova snakket om å komme overens med historien til sovjetisk og russisk vold, som fortsatt er forbundet med dype utfordringer.

Viktigheten av å huske historien

Et av de sentrale temaene i Scherbakovas foredrag var mangelen på sosial vilje til å vitenskapelig komme overens med fortiden. Hun krevde en offisiell erklæring av Sovjetunionen som en kriminell stat. Dette gjenspeiles også i dagens politiske praksis, hvor minnediskursen er sterkt styrt av regjeringen.

Konferansen tok også for seg den historiske utviklingen til Russland siden Sovjetunionens sammenbrudd. De siste årene har markeringen av slutten av andre verdenskrig i Russland spesielt endret seg. Den 9. mai, dagen for seieren over Nazi-Tyskland, fant store feiringer sted igjen i 2025 med en militærparade i Moskva som presenterte tusenvis av soldater og tungt militært utstyr. Historiker Scherbakova påpekte at denne dagen sjelden ble feiret i lang tid under Stalin-tiden, noe som understreker den historiske kompleksiteten.

Autoritær utvikling og minnekultur

I sin diskurs la Scherbakova også vekt på misbruk av minnet om seieren over Hitler-Tyskland av nåværende politikere, først og fremst av den russiske ledelsen under Vladimir Putin. Hun så på dagens taler som en "hån mot ofrene" for krigen og kritiserte retorikken som i økende grad ignorerer erindringen om lidelsen og ideen om fred i dag.

En sammenligning med utviklingen på ukrainsk side viser at i Ukraina er historiske arkiver gjort tilgjengelige, mens i Russland er minnepolitikken sterkt begrenset. Disse divergerende tilnærmingene øker spenningen mellom de to landene og illustrerer hvor viktig det er å reflektere over egen historie for å motvirke autoritære trender.

Konferansen «An Attempt at Democracy» er derfor ikke bare et blikk inn i fortiden, men også et bønn om en mer rettferdig fremtid som tar hensyn til historiens lærdommer. Målet er å aktivt fremme diskusjon om demokrati og å lære av fortidens feil, noe som er tydelig synlig i hendelser av lignende karakter i Europa, som konferansen «From Authoritarian Societies to Democracy», som fant sted i 2008 og tok for seg sentrale demokratiske politiske utfordringer.

Hvordan news.rub.de rapporterer, ble konferansen organisert i samarbeid med Eastern Academic Alliance og støttet av ZEIT Foundation Bucerius og Postcode-lotteriet. Dette illustrerer viktigheten av å utveksle ideer om demokrati og håndtere fortiden på internasjonalt nivå. I tillegg blir behovet for en varig dialog om politiske systemer og deres påvirkning på samfunnet stadig mer aktuelt.

Oppsummert viser det at både i Russland og i andre land henger følsomheten for å komme overens med historien og dagens politiske utfordringer sammen. Irina Scherbakovas uttalelser og diskusjonene på konferansen gjør det klart at veien til demokrati ofte er steinete og krever vilje til refleksjon og endring.