Tyskland på randen: økonomisk krise og føderalt valg i fokus!

Tyskland på randen: økonomisk krise og føderalt valg i fokus!

Tidlige føderale valg finner sted i Tyskland 23. februar 2025. En sentral sak i valgkampen er den pågående økonomiske krisen, som har preget landet sterkt de siste årene. I følge en rapport fra Universitetet i Paderborn Tysk bruttonasjonalprodukt (BNP) krympet for andre år på rad i 2024 – en nedgang som sist ble observert i 2002 og 2003. Det økonomiske fakultet ved Universitetet i Paderborn analyserer dagens situasjon intenst.

Den økonomiske situasjonen har også innvirkning på det politiske klimaet. Rundt 5,5 millioner mennesker mottar borgerstøtte, hvorav 1,5 millioner er arbeidsufør. Diskusjonen om innbyggernes penger er heftig, med forslag som spenner fra avskaffelse til strengere krav. 1,7 millioner arbeidsledige mottar borgerstøtte til standardsatsen, noe som har utløst ytterligere debatt om mulige kutt. Disse kuttene kan potensielt ha negative effekter på økonomien, advarer eksperter.

Økonomiske utfordringer

Resesjonsutviklingen i den tyske økonomien gjenspeiles tydelig i de siste tallene. Økonomisk produksjon krympet med 0,2 prosent i 2024 sammenlignet med året før, og arbeidsledigheten steg til 6 prosent, mens antall arbeidsplasser med trygd økte, men forble svært industriavhengig. De daglige nyheter fremhever at forbruksboomen, som ofte sees på som en løsning, ikke har skjedd. Kjøpekraften har ikke tatt seg opp igjen og forventet utvikling i 2025 er beheftet med ytterligere usikkerhet.

Prognosene for det kommende året peker mot nullvekst, som også kan påvirkes av politiske tiltak. De ulike økonomisk-politiske tilnærmingene til partiene – Unionen og FDP fokuserer på skattelette og mindre byråkrati, mens SPD og De Grønne bringer et «Tyskland-fond» i spill for å fremme investeringer – kan bli avgjørende for de kommende månedene.

Økende kostnader og investeringer

De høye energiprisene representerer et sentralt problem. Særlig for små og mellomstore industribedrifter falt den årlige gjennomsnittlige strømprisen til rundt 17 øre per kWh i 2024, noe som øker presset på bedriftene ytterligere. Eksperter fra University of Paderborn bemerker at høye investeringer er nødvendige for å utvide generasjons- og nettverksinfrastrukturen. Prognoser tyder også på en nedgang i strømkjøp de neste fem årene.

EUs kvotehandelssystem dekker nesten 40 prosent av klimagassutslippene i Europa, og gir bedrifter mulighet til å redusere sine utslipp og handle kvoter på markedet. Denne strategien kan bidra til å møte høye energipriser, men det er fortsatt uenighet om økonomiske reformer.

Et annet tema er skattelettelser, som ifølge prof. Dr. Jens Müller kunne få godkjenning hvis de hadde en positiv innvirkning på jobbene. I 2023 jobbet arbeidere i gjennomsnitt 13,2 timer betalt overtid, noe som fremmet diskusjonen om bedriftsbeskatning og behovet for lettelser ytterligere.

Utsiktene for 2025 er ambivalente: Fallende styringsrenter fra Den europeiske sentralbanken kan gjøre gjelden enklere, og byggerentene er allerede redusert, noe som setter potensielle byggherrer i en gunstig posisjon.

Samlet sett er den økonomiske situasjonen i Tyskland fortsatt anspent mens politiske partier forbereder seg til det føderale valget. Utfordringene er mangfoldige, men ekspertene ved Universitetet i Paderborn og andre økonomiske analytikere jobber med å finne løsninger for å få til en bærekraftig snuoperasjon.