Dannelsen av elliptiske galakser: Et nytt blikk på universet

Dannelsen av elliptiske galakser: Et nytt blikk på universet

Big Bang, som skjedde for 13,8 milliarder år siden, markerer begynnelsen på vår tid, rom og materie. Denne grunnleggende kosmologiske sannheten forskes mer intensivt i dag, spesielt gjennom arbeidet til Prof. Dr. Pavel Kroupa og Dr. Eda Gjergo, som fokuserer på dannelsen av elliptiske galakser. Studiene deres viser at 380 000 år etter Big Bang ble de første atomene dannet og universet ble gjennomskinnelig, noe som førte til opprettelsen av den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Denne strålingen kan fortsatt oppdages i dag med svært følsomme teleskoper, som f.eks uni-bonn.de rapportert.

Forskerne innså at elliptiske galakser ble dannet i de tidlige stadiene av universet og dannet store mengder stjerner. Disse fødslene av galakser, som varte bare noen få hundre millioner år, er korte i kosmologisk skala. Et sentralt aspekt av arbeidet deres er å måle avstanden mellom disse galaksene og beregne tiden da de ble dannet. Interessant nok kan noe av den kosmiske bakgrunnsstrålingen muligens komme fra disse første strukturene, med Kroupa som antyder at dette kan være rundt 1,4 prosent.

Kosmologisk bakgrunn

Målinger viser at bakgrunnsstrålingen ikke er homogen; snarere viser den små, men betydelige forskjeller i intensitet. Disse variasjonene antyder at materiegass ikke var jevnt fordelt etter Big Bang, noe som førte til dannelsen av galakser. Svingningene i bakgrunnsstrålingen er bare noen få tusendeler av en prosent. Slike resultater reiser spørsmål og utfordrer potensielt standardmodellen for kosmologi. Det kan bli nødvendig å revurdere universets historie, sier Kroupa.

Et annet forskningsområde gjelder gravitasjonsbølger, som har blitt studert mer intensivt siden Joseph Webers første eksperimenter på 1960-tallet. Disse bølgene, opprinnelig spådd teoretisk av Albert Einstein, tilbyr nye måter å måle kosmiske hendelser som kollapsende stjerner og sorte hull. De første målingene de siste to tiårene var banebrytende, og viste at systemer som LIGO i USA og Virgo i Europa er i stand til å registrere så fine signaler. Høyt thphys.uni-heidelberg.de Disse systemene er avgjørende for den videre utviklingen av astronomi.

Fremtidsperspektiver

Nåværende og fremtidige gravitasjonsbølgedeteksjonsprosjekter inkluderer videreutvikling og forbedrede teknologier. Disse inkluderer kraftigere lasere og større teleskoper, samt innovative tilnærminger som LISA, et planlagt romprosjekt som er planlagt å lanseres i 2010. Det vil bestå av tre satellitter arrangert i en spesiell formasjon for å måle avstandene mellom testmasser med nøyaktighet på pikometernivå. Disse fremskrittene kan gi grunnleggende innsikt i universet og hendelsene rett etter Big Bang, som følge av mezdata.de er støttet.