Digital revolusjon: Hvordan pandemien endret Tysklands evner!
Uni Duisburg-Essen undersøker digitale ferdigheter i Tyskland etter COVID-19 og presenterer resultater på CHI-konferansen 2025.

Digital revolusjon: Hvordan pandemien endret Tysklands evner!
COVID-19-pandemien har ikke bare rystet den globale økonomien, men har også satt ubøyelige digitaliseringsprosesser i gang. Spesielt i tysk sammenheng oppsto spørsmålet om hvor mye denne eksepsjonelle situasjonen har påvirket innbyggernes digitale ferdigheter. En omfattende studie utført av professorer ved Universitetet i Duisburg-Essen gir nye perspektiver på digital utvikling i løpet av denne tiden.
I 2020, da de første videokonferansene ofte startet med spørsmålet "Kan du høre meg?" begynte, var digitalt arbeid fortsatt stort sett uvanlig i Tyskland. Studien, som ble utført ved Interdisciplinary Center for Educational Research (IZfB) og som en del av forskningsfokuset ForBilD – «Education in the Digital World», undersøkte 1143 personer i alderen 18 til 87 år som regelmessig bruker Internett. Resultatene ble nylig presentert på CHI Conference on Human-Machine Interaction og viser at mange tyskere har forbedret sine digitale ferdigheter betydelig under nedstengningen.
Ulike fremskritt innen digitale ferdigheter
Studien viser at unge, mannlige, velutdannede mennesker som bor i særlig byer har gjort betydelige fremskritt. Mens andre sosiale grupper også lærte ferdigheter, var veksten der mindre uttalt. Mediepsykolog Neubaum, medforfatter av studien, understreker at de spurte som utvidet sine ferdigheter ikke bare følte seg tryggere, men også ensomme. Disse ambivalente følelsene illustrerer at digital kommunikasjon ikke fullt ut kan dekke sosiale behov.
Pandemien førte også til en infodemi der sann og usann informasjon sirkulerte i torrents. Respondentene uttrykte behovet for å skille bedre mellom pålitelige og tvilsomme kilder. Disse funnene understreker skolens og politikkens ansvar for opplæring av digitale ferdigheter.
Digital inkludering som nøkkelen til suksess
Sammenhengen mellom digital inkludering og økonomisk suksess er ubestridelig. Ifølge Roland Berger har kompetanse i å håndtere informasjons- og kommunikasjonsteknologi en avgjørende innflytelse på private og økonomiske livsområder. Digital inkludering blir sett på som en økonomisk «muliggjører» som ikke bare gjør tilgangen til markeder enklere, men som også har en positiv innvirkning på det sosiale livet. Selskaper som led av utilstrekkelig digital infrastruktur under pandemien opplevde betydelige inntektstap, noe som understreker behovet for et "digitalt klart" samfunn.
Utviklingen av en Digital Inclusion Index (RB DII) har gjort det mulig å systematisk undersøke digital inkludering. Denne indeksen er basert på faktorer som tilgang til digital teknologi og befolkningens digitale kompetanse. Mellom 2017 og 2020 registrerte alle land, bortsett fra Sudan, en økning i sin digitale inkluderingsindeks.
I forbindelse med pandemien ble betydningen av digitale medier som kommunikasjonsmiddel med sikte på å opprettholde sosiale kontakter stadig tydeligere. Digitalisering i utdanningssektoren ble fremmet av "Digital pakt for skoler", men ikke uten merkbare mangler i infrastrukturen som understreket behovet for digital transformasjon.
Diskusjonen om grunnleggende digitale rettigheter har intensivert. Ledende skikkelser som Heiko Maas hevder at en katalog over grunnleggende digitale rettigheter er nødvendig for å møte utfordringene i et stadig mer digitalisert samfunn. Pandemien har gjort det klart at digitalisering ikke kan forstås som et midlertidig fenomen, men snarere som en grunnleggende prosess som vil endre samfunnet bærekraftig.