Digital fremtid for demokrati: Paderborn-studien slår alarm!
Tverrfaglig studie ved Universitetet i Paderborn undersøker digitalt demokrati i INNOVADE-prosjektet. Webinar 21. oktober.

Digital fremtid for demokrati: Paderborn-studien slår alarm!
30. september 2025 presenterte forskerne fra Paderborn resultatene av sin tverrfaglige studie som en del av INNOVADE-prosjektet. Under tittelen «INNOVativt demokrati gjennom digitalisering» har studien som mål å utforske hvordan digitale teknologier kan styrke demokratiske prosesser. Partnerorganisasjoner i prosjektet inkluderer "Beyond the Horizon", "Fundación Cibervoluntarios", "Hybrid Core" og KU Leuven. Dette vidtrekkende prosjektet gir omfattende innsikt i nåværende og fremtidige (digitale) demokratimodeller, digital offentlighet og nettbasert deltakelse.
Studien er på over 300 sider og avsluttes med ti konkrete anbefalinger, inkludert styrking av deltaker- og deliberativt demokrati og økt innbyggermedvirkning i beslutningsprosesser. En sentral bekymring for forskerne er å sikre klare konstitusjonelle beskyttelsesmekanismer og tiltak mot utenlandsk påvirkning og desinformasjon. Prosjektkoordinator Fatih Yilmaz understreker at det er helt nødvendig for institusjoner å tilpasse seg digitalisering. Studien ble utarbeidet på en slik måte at den er forståelig selv for lekfolk og er supplert med grafikk og tabeller.
Innhold i studiet
- Untersuchung digitaler Öffentlichkeiten
- Online-Partizipation und digitaler Aktivismus
- Elektronische Wahlen
- Open Governance mit Fokus auf Transparenz und Bürger*innenbeteiligung
Et sentralt punkt i studien er analysen av truslene fra desinformasjon og manipulering av valgprosesser. Gitt den økende kompleksiteten til den digitale verden og de tilhørende politiske implikasjonene, er informerte politiske beslutninger avgjørende. Max Weber definerer politikk som å ta kollektivt bindende beslutninger som påvirker både materielle og immaterielle verdier, som å beskytte personopplysninger og sikre bred internettdekning. Digital kommunikasjon uten faste grenser gjør det vanskelig å effektivt implementere demokratiske beslutninger, noe som fører til spenninger mellom nasjonale og globale beslutninger.
For land betyr dette at forskjeller i internetttilbud og nasjonal regulering i økende grad kan bli et problem. Nettverkspolitikken har etablert seg som et selvstendig politisk felt i Tyskland, og det tekniske ansvaret er godt forankret i de politiske institusjonene. Fremveksten av digitale teknologier har økt samfunnets krav til regulering i kjølvannet av koronaviruspandemien. Cyberspace blir i økende grad sett på som et område for politisk aktivitet.
Utfordringer og muligheter
Økende digitalisering endrer demokratiet på mange måter. Forventninger til digital deltakelse ble ofte ikke innfridd, med tekniske utfordringer – som behovet for hemmelighold og sporbarhet av digitale valg – fremhevet. Deltakelse påvirkes også av ulikheter. På bakgrunn av disse utfordringene blir profesjonaliseringen av sivilsamfunnet stadig viktigere ettersom innbyggerne krever mer åpenhet og lydhørhet fra politiske institusjoner.
Transformasjonen av demokratiet forstås som et flerdimensjonalt resultat av politisk handling, og det viser seg at strukturen i den kommunikative infrastrukturen er avgjørende for demokratisk deltakelse. Digital kommunikasjon har ikke bare transformert det offentlige rom, men også endret politiske kontrollmekanismer. Følgelig er det nødvendig å fremme politisk utdanning for å gjøre innbyggerne oppmerksomme på mulighetene og risikoene ved digital kommunikasjon.
Resultatene av denne studien vil bli presentert i et webinar 21. oktober 2025, og interesserte kan registrere seg via prosjektets nettside. Studien er gratis tilgjengelig og retter seg mot politikere, forskere, innbyggere og aktører innen demokratisk styresett for aktivt å fremme og støtte digitalt demokrati. Den omfattende undersøkelsen av digitale demokratimodeller og de tilhørende utfordringene er et avgjørende skritt mot demokratiets fremtid.
Universitetet i Paderborn rapporterer at studien også tar for seg behovet for institusjoner for å tilpasse seg digital transformasjon. Det digitale som påvirkningsfaktor på politiske beslutninger brukes av LPB BW ytterligere støttet ved å belyse utfordringene og mulighetene ved digitalisering for demokratiet. De Federal Agency for Civic Education legger til analysene at forståelse av samspillet mellom digitalisering og demokrati er av grunnleggende betydning for politisk utdanning.