Digital AI Day: Bonn viser fremtiden for kunstig intelligens!

Digital AI Day: Bonn viser fremtiden for kunstig intelligens!

Den 4. juli 2025 fant den digitale AI-dagen 2.0 sted i Bonn University Administration, under mottoet "AI 2.0". Rundt 200 ansatte deltok på dette arrangementet, noe som illustrerer den store interessen for kunstig intelligens (AI). Dr. Holger Impekoven, som ledet arrangementet, presenterte utviklingen og resultatene fra det siste året. Året før fant den første AI-dagen sted med mål om å fremme en strukturert diskusjon om AI i administrasjonen.

Fokus for arrangementet var på bruk av kunstig intelligens, spesielt med tanke på å støtte arbeidsintensivering og mangel på faglærte. Kunstig intelligens blir sett på som kollegial co-intelligence som utfyller menneskelig potensial. Behovet for å skape støttende rammer og opplæringsmuligheter ble understreket ettersom den teknologiske utviklingen går raskt.

Innovasjoner og opplæring

Et enestående eksempel på fremgang er det AI-støttede assistansesystemet KILIAN, som ble presentert som et proof of concept. Universitetet i Bonn har formulert klare regler for bruk av fritt tilgjengelige AI-verktøy, som også inkluderer databeskyttelsesstandarder. Dette skjer som en del av et nyutviklet treningsprogram kalt «Fit for AI», som allerede er etterspurt.

Det er stor interesse for Bonn-tilnærmingene som beste praksis i det vitenskapelige miljøet, og andre universiteter er åpne for utveksling. Communities of Practice (CoP KI) spiller en avgjørende rolle ved å støtte endringsprosesser og samle kompetanse. Applikasjonene som allerede er implementert inkluderer ChatGPT, som hjelper til med den språklige forberedelsen av juridiske dommer, og ElevenLabs, som brukes til å sette presentasjoner og videoer til musikk.

Strategisk tilnærming og utfordringer

AI-strategien til administrasjonen i Bonn er basert på anbefalinger fra en tenketank bestående av forskere og har som mål å sikre trygg, bærekraftig og ansvarlig bruk av AI. Utfordringer som nevnes inkluderer skjevheter, personvernspørsmål og samfunnsendringer. En hviteliste over testede AI-applikasjoner og nye opplæringsformater ble presentert for å møte disse utfordringene.

Kansler Holger Gottschalk la vekt på den strategiske relevansen til AI og de ansattes engasjement. I fremtiden vil AI-verktøy bli gjort tilgjengelig for å redusere barrierer for bruk. Det er også planlagt utvikling av chatbots og tilsvarende opplæringstilbud. Dr. Impekoven understreket behovet for aktivt å forme utviklingen.

Diskusjonen om kunstig intelligens er imidlertid ikke begrenset til Bonn. En analyse fra McKinsey viser at generativ kunstig intelligens kan tette effektivitetshull og akselerere digitalisering i administrasjonen. GenAI muliggjør automatisering av opptil 60-70 % av tiden brukt i mange arbeidsområder. Administrasjoner over hele verden utvikler nasjonale strategier for bruk av GenAI, og land som Danmark, Storbritannia og Italia jobber aktivt med tiltak for å fremme disse teknologiene.

Den føderale regjeringen planlegger å investere 1,5 milliarder euro innen 2025 for å etablere Tyskland som en ledende AI-lokasjon. GenAI-løsninger testes for tiden hovedsakelig i pilotprosjekter i offentlig forvaltning. Suksessfaktorer for å skalere GenAI i regjeringen inkluderer å skape et pålitelig regelverk, fremme åpenhet og sosial aksept, og systematisk utvide ferdigheter og tilgang til GenAI-talent.

Ved å dele GenAI-løsninger mellom myndigheter, kan også mindre institusjoner dra nytte av disse innovative teknologiene. Til syvende og sist kan den omfattende skaleringen av GenAI gjøre administrasjonen mer effektiv og nærmere innbyggerne.