Ensomhet blant unge: En stille krise i Tyskland!

Ensomhet blant unge: En stille krise i Tyskland!

I Tyskland føler mellom 13 og 18 prosent av ungdommene seg ensomme. Dette beskriver et avvik mellom de faktiske sosiale relasjonene og behovene som disse unge har. Dette emnet ble diskutert intensivt under SO LONELY! symposium, som fant sted i Hannover fra 2. til 4. juli 2025. Det ble designet av prof. Dr. Susanne Bücker fra University of Witten/Herdecke initierte det og samlet rundt 50 internasjonale eksperter fra vitenskap, politikk, praksis og næringsliv. [uni-wh.de] rapporterer at symposiet var en del av "Gem/Loneliness"-temauken, som er sponset av Volkswagen Foundation. Et hovedfokus var på de spesielle utfordringene med ensomhet i barndommen, ungdomsårene og overgangen til voksenlivet.

Diskusjonene i Hannover undersøkte ensomhet på en tverrfaglig måte. Det var tre hovedinnlegg dedikert til ulike aspekter ved ensomhetsforskning. Prof. Dr. Luc Goossens fra KU Leuven så på den historiske utviklingen av ensomhetsforskning, mens Prof. Dr. Pamela Qualter fra University of Manchester fremhevet viktigheten av tverrsektorstrategier. Prof. Dr. Astrid Kemperman fra Eindhoven teknologiske universitet analyserte påvirkningen av miljøfaktorer på ensomhet. Samlet sett var det enighet om at det er mye å ta igjen i forskning på ensomhet blant barn og unge. bpb.de peker på at ensomhet ofte feilaktig assosieres kun med eldre, mens spesielt unge ofte rammes av manglende sosiale kontakter.

Ensomhetens dynamikk

Under symposiet ble det understreket at ensomhet hos unge ikke bare er en konsekvens av sosiale underskudd, men også avhenger av kvaliteten på relasjonene. Studier viser at tenåringer føler seg ensommere når de tilbringer tid med foreldre og mindre når de er i selskap med jevnaldrende. Sosial avvik og opplevelser av diskriminering kan også føre til økt følelse av ensomhet. Korona-pandemien har forverret situasjonen, ettersom avstandsbestemmelser og nedleggelse av utdanningsinstitusjoner førte til et dramatisk tap av sosiale kontakter. Rundt en tredjedel av ungdommene opplevde dette som stressende. [deutschlandfunkkultur.de] bemerker at dette også har ført til bevissthet om viktigheten av sosiale relasjoner, der det ikke er antall kontakter som er avgjørende, men heller kvaliteten.

Den føderale regjeringens 15. barne- og ungdomsrapport beskriver balansering av individuell frihet og sosial tilhørighet som en sentral utfordring. Dette gjør det desto tydeligere at ensomhet ikke bare er et individuelt problem, men et problem for samfunnet som helhet. Symposiet ble avsluttet med en oppfordring om en delt ansvarsfølelse mellom samfunn, politikk og utdanningssystemet for å utvikle målrettede forebyggings- og intervensjonsstrategier.

Sentrale funn og handlinger

Ekspertene understreket behovet for å skreddersy tiltak for å bekjempe ensomhet spesielt for ungdom og deres individuelle livssituasjon. Diskusjonene belyste også idrettslags rolle og digitalt støttede intervensjoner, samt viktigheten av målrettet medieundervisning. Et annet poeng verdt å trekke frem var oppfordringen til internasjonalt samarbeid mellom forskere for å adressere ensomhet som et sosialt og politisk problem. Deutschlandfunk-kultur rapporterer at ensomheten øker blant unge voksne over hele verden, mens den avtar i andre aldersgrupper. Spesielt i dagens verden, når økonomisk usikkerhet og opplevelser av diskriminering er vanlig, er det viktig å lære folk at ensomhet er en del av det å vokse opp og at det finnes måter å håndtere det effektivt på.

Samlet sett ser det ut til at ensomhet blant unge er et dynamisk og komplekst fenomen. For å unngå kronisk ensomhet er stabile relasjoner i barndommen avgjørende. For at dette skal lykkes må både foreldre og utdanningssystem involveres for å skape et støttende miljø som fjerner tabuer fra ensomhet og virker forebyggende. Fellesinitiativet og forskningen bør også involvere de berørte aktivt for å forstå deres behov og kunne svare på dem på en målrettet måte.