Suche
Mein Konto
Epilepsi: Ny innsikt i mystiske postiske lidelser!
Universitetet i Bonn forsker på postiktuelle lidelser og deres sammenheng med epileptiske anfall. De siste studiene gir viktig innsikt.
Epilepsi: Ny innsikt i mystiske postiske lidelser!
19. september 2025 kommer det viktige nyheter fra epilepsiforskningens verden. Et forskerteam fra avdelingen for epileptologi ved universitetssykehuset i Bonn (UKB) postulerte i en fersk studie at postiktuelle lidelser kanskje ikke er direkte relatert til epileptiske anfall. Disse lidelsene er symptomer som oppstår etter et anfall og kan inkludere symptomer som forvirring, problemer med å snakke og forstå, og desorientering. De som lider kan risikere å gå rundt desorientert, noe som er spesielt risikabelt hvis de er i nærheten av veier.
Prof. Michael Wenzel, lederen av studien, forklarer at det nøyaktige forholdet mellom anfall og disse postiske lidelsene fortsatt er uklart. Forskere har fått innsikt i utviklingen av epilepsi, spesielt etter viral encefalitt, ved bruk av høyoppløselig fluorescensmikroskopi, elektrofysiologi og optogenetikk. De oppdaget langsomme bølger av depolarisering i hippocampus, som kan være ansvarlig for postiktuelle lidelser, men som ikke forklarer anfallene i seg selv.
Sammenheng mellom anfall og postikturelle lidelser
De langsomme depolarisasjonsbølgene, kjent fra nevrologiske sykdommer som migrene, kan være nøkkelen til å forstå postiske lidelser. Disse bølgene, som typisk filtreres ut i klinisk EEG, kan være mer vanlig i hippocampus enn i neocortex. Dette kan forklare hvorfor postiktuelle symptomer noen ganger oppstår uavhengig av epileptiske anfall. Begrepet "spredning av depolarisering" (SD) beskriver en tilstand der det nevronale membranpotensialet kollapser, noe som kan lamme det berørte nettverket i minutter til timer.
Studien krever en revurdering av tidligere forskning som ikke tok hensyn til SD. Det er debatt om den internasjonale EEG-standarden bør moderniseres for å gjøre disse bølgene synlige i klinisk EEG. Bevis for anfallsassosiert SD er også funnet i dype menneskelige hjerneregioner. Slike funn kan revolusjonere dagens forståelse av hvordan epileptiske anfall og postiktuelle lidelser samhandler.
En rekke anfallsformer
Når det gjelder epileptiske anfall, er det en rekke presentasjoner, delt inn i to hovedkategorier: generaliserte og partielle (fokale) anfall. Ved generaliserte anfall påvirkes hele hjernen fra starten av. Derimot forekommer fokale anfall i bestemte områder av hjernen.
Det finnes mange undertyper innenfor disse kategoriene. Generaliserte anfall inkluderer for eksempel det dramatiske grand mal-anfallet, som utvikler seg i flere stadier, samt de kortere og uspektakulære petit mal-anfallene. Fokale anfall inkluderer enkle fokale anfall, som er delt inn i motoriske og sensoriske kategorier, og komplekse fokale anfall, som ofte er ledsaget av atferdsendringer.
| Anfallsskriver | Beskrivelse |
|---|---|
| Stør | Fortsett til den sterke stadion, inkludert aura, lyd og klone stadion og terminal. |
| Lite tid | Korte beslag, ofte hos barn, uten kramper, preget av tap av bevissthet. |
| Enkle fokalt anfall | Forårsaker rykninger eller unormale opplevelser i områder av hjernen. |
| Kompleks fokalt anfall | Skumringstilstander, ofte med hukommelsestap, bør vare i opptil 20 minutter. |
Denne omfattende informasjonen om de forskjellige typene anfall og postiktale lidelser fremhever kompleksiteten til epilepsi og behovet for ytterligere forskning. Mens studieresultatene til forskerteamet i Bonn åpner for nye perspektiver, er arbeidet med diagnostisering og behandling av epilepsi fortsatt en sentral bekymring for det medisinske miljøet.
For mer informasjon om epilepsi, se epi.ch og elkezagadzki.blog. For detaljer om den nåværende studien, vennligst besøk uni-bonn.de.