Finansmarkeder under press: Slik beskytter offentlige institusjoner seg mot falske nyheter!

Finansmarkeder under press: Slik beskytter offentlige institusjoner seg mot falske nyheter!

Finansmarkedene i dag står overfor en økende trussel fra målrettet desinformasjon. Som en studie fra universitetet i Köln viser, er spesielt dype forfalskninger og falske pressemeldinger trusler som forbrukere og markedenes integritet må tåle i den digitale tidsalderen. Denne forskningen har tittelen "IT-innebygde dynamiske evner for offentlige institusjoner som takler desinformasjon – The Case of Financial Fake News" og analyserer hvordan offentlige institusjoner kan motvirke Financial Fake News (FFN). Forskerne Oliver Rath, Frederic Haase, Johannes Werner Melsbach, Jiarun Liu og Detlef Schoder undersøkte reelle desinformasjonskampanjer og utviklet strategier for å bekjempe dem for å beskytte forbrukerne og opprettholde markedsintegriteten.

Et nøkkelresultat av studien er en taksonomi av FFN-scenarier som systematisk presenterer mønstrene og målene for feilinformasjon. Disse scenariene inkluderer målrettet prismanipulasjon og bedrag av små investorer. For å møte disse utfordringene identifiserte forskerne «IT-innebygde dynamiske evner» som er basert på en solid teknologisk infrastruktur. Praktiske ferdigheter inkluderer oppdagelsesmekanismer, tidlige varslingssystemer, intern opplæring og målrettet PR.

Mediekunnskapens rolle

Temaet falske nyheter, feilinformasjon og desinformasjon har blitt stadig viktigere de siste årene. Spredningen av slikt innhold på sosiale medier er bekymringsfullt og er ofte rettet mot politiske institusjoner og medieinstitusjoner. Informasjonsstudiene til bpb.de vise at upålitelig informasjon ofte spres av ondsinnede aktører, noe som ytterligere undergraver innbyggernes tillit til institusjoner. Videre viser empirisk forskning at falske nyheter er mindre utbredt, men konsumeres intensivt i visse kretser.

På europeisk nivå har initiativer som «EU vs. Disinfo» og European Digital Media Observatory blitt lansert for å bekjempe problemet med desinformasjon. Mediekunnskap spiller en avgjørende rolle som en tilnærming til å bekjempe falske nyheter. Primært omfatter det kritisk refleksjon over medieinnhold og opplæring i ansvarlig bruk av informasjon. Studier viser at intensive spredere av falske nyheter ofte har høy mediekompetanse og spesifikt bruker tvilsomme kilder.

Teknologiske tilnærminger og utfordringer

Utfordringene offentlige institusjoner står overfor er sammensatte. I tillegg til den organisatoriske forankringen av ferdighetene som utvikles, er også mikrofundamenter som prosesser, rutiner og kunnskapen til de ansatte avgjørende. Analysen av 378 rettsdokumenter og over 130 policypapirer og taler fra internasjonale finanstilsynsmyndigheter fungerer som et godt grunnlag for resultatene, som også kan overføres til andre områder som helse og politikk.

Funnene i studien gir ikke bare teoretiske impulser, men også et praktisk rammeverk for å håndtere desinformasjon i offentlig sektor. Disse teknologiene og strategiene er ikke begrenset til finanssektoren, men kan tjene som modell for andre områder der falske nyheter og desinformasjon utgjør en alvorlig trussel.