Forskning fra Köln: Protein EPS8 kan være nøkkelen mot nevrodegenerasjon!

Forskning fra Köln: Protein EPS8 kan være nøkkelen mot nevrodegenerasjon!

Et forskerteam fra Universitetet i Köln, ledet av professor Dr. David Vilchez, har gjort betydelige fremskritt i å forstå sammenhengen mellom aldring og nevrodegenerative sykdommer. Studien, som ble utført som en del av Cluster of Excellence for Aging Research CECAD, brukte nematodenCaenorhabditis eleganssom en modellorganisme. Fokuset er på proteinet EPS8, som akkumuleres med alderen og utløser skadelige stressreaksjoner.

Forskningen viser at forhøyede nivåer av EPS8 og aktivering av dens signalveier kan føre til skadelig proteinaggregering og nevrodegenerasjon, som er kjennetegn ved Huntingtons sykdom og amyotrofisk lateral sklerose (ALS). Redusert EPS8-aktivitet kan derfor forhindre dannelsen av giftige proteinaggregater og opprettholde nevronal funksjon i ormemodellene.

Mekanismer for nevrodegenerasjon

Forskningsresultatene kan åpne nye perspektiver på de molekylære mekanismene som forbinder aldring og nevrodegenerative sykdommer. EPS8 og dets signalpartnere er evolusjonært bevart og forekommer også i menneskelige celler. I humane cellemodeller av Huntingtons sykdom og ALS resulterte reduksjon av EPS8-nivåer også i forebygging av giftige proteinaggregater. Hvilken spesifikk mekanisme den økte EPS8-aktiviteten stimulerer giftig proteinaggregering forblir imidlertid uklart.

Et sentralt aspekt ved nevrodegenerative sykdommer er den skadelige akkumuleringen av proteiner, som fører til tap og død av nerveceller i hjernen. Dette passer med funnene om at ved Alzheimers sykdom danner amyloid beta-proteiner plakk og TAU-proteinet forårsaker floker i cellene. Scisiple rapporterte at aggregater i hjernen kan spre seg og stimulere andre proteiner til feilfolding, noe som ytterligere forverrer sykdomsprogresjonen. Derfor er forskning på dannelse og distribusjon av slike aggregater avgjørende for utviklingen av fremtidige behandlinger.

Terapeutiske tilnærminger

Nåværende terapier fokuserer på å redusere eller fjerne disse skadelige aggregatene, inkludert gjennom bruk av antistoffer mot amyloid-beta og tau. Imidlertid har ikke alle behandlingsmetoder vist seg vellykkede i kliniske studier. Dette fører til en revurdering av de underliggende sykdomsmekanismene og tilnærmingen til å målrette mot mindre aggregater (oligomerer) som har vist seg å være spesielt giftige.

Matematiske modeller er nyttige for å simulere dynamikken i proteinaggregering og identifisere mulige behandlingsstrategier. Nyere studier tyder på at hyppigere dosering kan øke effektiviteten av behandlingene, selv om det er fordelaktig å opprettholde en balanse for å unngå bivirkninger. Disse funnene, sammen med resultatene fra Köln-studien, kan bidra til å utvikle mer omfattende strategier for å bekjempe giftig proteinoppbygging.

Oppsummert er den potensielle rollen til EPS8 og mekanismene for proteinaggregering viktige temaer som er av enorm betydning ikke bare for grunnforskning, men også for utvikling av terapier mot aldersrelaterte og nevrodegenerative sykdommer.