«Mot å glemme: utstilling om grusomheter åpnet i Hagen»

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Utstillingen «Against Forgetting» i Hagen dokumenterer grusomhetene til nazidiktaturet og varer fra 13. mai til 13. juni 2025.

Die Ausstellung „Gegen das Vergessen“ in Hagen dokumentiert Gräueltaten der NS-Diktatur und läuft vom 13. Mai bis 13. Juni 2025.
Utstillingen «Against Forgetting» i Hagen dokumenterer grusomhetene til nazidiktaturet og varer fra 13. mai til 13. juni 2025.

«Mot å glemme: utstilling om grusomheter åpnet i Hagen»

Utstillingen «Against Forgetting» åpnet 13. mai 2025, som omhandler grusomhetene begått av myndighetene under nazidiktaturet i Hagen. Initiativet ble støttet av Institutt for samfunnspsykologi ved FernUniversität Hagen gjennom medfølgende vitenskapelig forskning. Utstillingen varer til 13. juni og kan sees i Universitetsbiblioteket til FernUniversität i Hagen. Arrangøren er et samarbeid mellom Caritas, helseavdelingen i Hagen by og Hagen historiske forening.

Mennesker med funksjonshemminger og studenter fra Dortmund University of Applied Sciences spiller en aktiv rolle i dette prosjektet. Ansvaret til urbane institusjoner under naziregimet undersøkes og de grunnleggende klagene behandles. Utstillingen har som mål å informere publikum om disse ofte ignorerte historiske forbindelsene og å utføre historisk minnearbeid. FernUniversität Hagen melder at dette minnearbeidet er påtrengende, da Hagen så langt har manglet en passende påminnelse om den urettferdigheten som har skjedd med mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Å komme overens med fortiden

Caritas initierte prosjektet for å håndtere grusomhetene begått under naziregimet, og det var prosjektfinansiering fra «Aktion Mensch». Den offisielle starten av prosjektet fant sted 20. februar ved Hagen bys helseavdeling. Ytterligere kontaktinformasjon, hvis noen er interesserte vil vite mer om prosjektet, fås hos leder for sosialpsykiatrien, Friedrich Schmidt.

Listen over berørte grupper er lang og omfatter ikke bare funksjonshemmede, men også homofile, hjemløse og sinti og rom. I Hagen startet helseavdelingen arvelige biologiske registreringer av befolkningen i 1933. Denne samlingen dekket et bredt spekter av personopplysninger som ble brukt til å utføre grusomheter som tvangssterilisering og drap på pasienter som ledd i nazistisk dødshjelp.

Minnesmerker og minnesteder

Alvorligheten av de begåtte forbrytelsene kommer tydelig frem av de eksisterende mappene i byarkivet. Helseavdelingen har en liste med nesten 1 000 «arvelige helsefiler» som dokumenterer tvangssteriliseringer, og filene til arvehelsedomstolen inkluderer rundt 5 500 enkeltsaker. Til dags dato har mange av de berørte og deres familier ikke mottatt en tilstrekkelig unnskyldning eller anerkjennelse av deres lidelse, noe som understreker behovet for utstillingen og den tilhørende behandlingen.

"De glemte ofrene" ble allerede diskutert i en bok i 2018 der 303 ofre for nazistisk dødshjelp ble identifisert. Denne diskursen om nazistenes historie og minnet om den er også viktig i sammenheng med listen over minnesteder for nasjonalsosialismens ofre, som påpeker at det mangler tilsvarende minnesteder i mange byer, inkludert Hagen. I Hagen fremmes den positive utviklingen og de nødvendige skritt mot en minnekultur gjennom utstillingen «Against Forgetting». Dobbel einer uttaler at det å komme overens med det er grunnleggende for skolepedagogisk arbeid og samfunnet som helhet for å ta lærdom av historien.