Suche
Mein Konto
Jubileum i Hagen: Heimebygdsforbundet feirer historie og livshistorier!
1. juli 2025 feiret FernUniversität Hagen 100 år med Hagen Heimatbund med en konferanse og understreket viktigheten av biografisk forskning.
Jubileum i Hagen: Heimebygdsforbundet feirer historie og livshistorier!
Den 1. juli 2025 fant det sted en viktig konferanse i Hagen som feiret to jubileer: 100 år med Hagen hjembygdsforening og 50 år med FernUniversität. Arrangementet fokuserte på sammenhengen mellom lokalhistorisk arbeid og biografisk forskning. Representanter for ulike institusjoner, inkludert FernUniversität, lokalhistorisk kultur, Hagen museer og byarkivet, deltok på dette viktige møtet. Dr. Eva Ochs fra Institutt for historie og biografi (IGB) la vekt på livshistoriens sentrale rolle for urbane samfunn og rapporterte at selvbiografier er blant de mest populære sakprosabøkene.
Konferansen ble ledet av Dr. Ochs initiert og fant sted i samarbeid mellom FernUniversität, byens spesialistrepresentanter og sivilsamfunnsorganisasjoner. Et viktig tema for diskusjonen var de biografiske tilnærmingene som kan gjøre historisk forskning tydelig og dermed anvendelig på lokale erindringskulturer. I denne sammenhengen tar også Dr. Almut Leh fra IGB for seg biografier som ble formet av nasjonalsosialismen.
Historiske spørsmål og erindringskultur
Et annet viktig poeng var Michael Eckhoffs kunngjøring om at nazitiden ville bli omtalt i årets jubileumsårbok til Hagener Heimatbund. Prof. Rainer Stamm undersøkte i sitt foredrag biografiene til Karl Ernst og Gertrud Osthaus og deres innflytelse på etableringen av museer for samtidskunst i regionen. Ulike historiske personer og deres innflytelse på Hagen ble også fremhevet.
Som en del av diskusjonen ba prof. Felix Ackermann om å vurdere den symbolske kapitalen til mennesker eller grupper i historieskriving. Konkrete eksempler på personlig korrespondanse fra første verdenskrig illustrerte datidens hverdagsbehov og frykt og førte til en intensiv diskusjon som varmet opp temaet «hjem» og «livshistorie» i siste runde. Denne diskusjonen berører også samtidige spørsmål om identitet og tilhørighet.
Et omfattende aspekt som ble diskutert på konferansen var digitalisering. Det reiser grunnleggende spørsmål: Hvor skal arkiver ligge i fremtiden og hvem skal ha ansvaret for forvaltningen av dem?
Minnemarkering og minne om ofrene for nasjonalsosialismen
Wolfgang Benz planlegger en publikasjon om minnets fremtid, som etter planen kommer våren 2025. Erindringskulturens sentrale rolle for samfunnet understrekes, ikke bare for å møte følelsesmessige behov, men også for å håndtere historien rasjonelt. Minnesmerker skal ikke bare være opplevelses- og kunnskapssteder, men skal også bidra til å motvirke grupperelatert misantropi.
Den stadige konfrontasjonen med den belastede historien forblir en oppgave for fremtidige generasjoner. Representasjonen av alle offergrupper, inkludert Jehovas vitner og «antisosiale mennesker», er av grunnleggende betydning.
I en bredere sammenheng tas også minnedager for personligheter fra det historiske tyske østen i betraktning. Kjente navn som Hanna Reitsch, Hermann Tietz og Alfons Nossol, som er knyttet til spesielle fødsels- eller dødsår, blir gjentatte ganger tilbakekalt.
Konferansen i Hagen og erindringskulturen i Tyskland illustrerer hvor viktig det er å forankre historiske hendelser og mennesker i kollektiv hukommelse og ha den presserende diskusjonen om vår identitet og vårt historiske ansvar.