Kaffe eller te: Hva beskytter egentlig intelligensen vår når vi blir eldre?

Kaffe eller te: Hva beskytter egentlig intelligensen vår når vi blir eldre?

3. april 2025 presenterte forskning ved Ruhr-universitetet i Bochum en spennende studie som omhandler betydningen av språk i minnerapporter. Prof. Dr. Kristina Liefke, som leder lederen for filosofi for informasjon og kommunikasjon, leder en forskningsgruppe som undersøker skjult informasjon i dagligdagse setninger. Et eksempel fra hennes forskningsfelt viser at setningen «Mia drikker ikke kaffe lenger» kan inneholde dypere betydninger som avhenger av kontekst og taler. Denne analysen av språk har potensielt viktige implikasjoner for ulike disipliner, inkludert psykologi og juss.

Spesielt utviklet gruppen tesen om at det finnes språklige holdepunkter som peker på personlig erfaring. Så ordet "hvordan" blir sett på som nøkkelen til forståelse. Et eksempel illustrerer dette: «Jeg husker bestemor svømte i sjøen i fjor» antyder et personlig minne, mens utsagnet «Jeg vet at bestemor svømte i sjøen i fjor» refererer mer til høresier. I en nettstudie vurderte 60 deltakere plausibiliteten til opplevelser rapportert av fiktive unge mennesker, rød og blå. Resultatene viser at uttalelser fra personer som ikke var direkte involvert i en hendelse, blir sett på som mindre troverdige.

Kompleksiteten i å tyde minner

Kristina Liefke forklarer at ordvalget alene ikke er nok til å tydelig bestemme en foredragsholders personlige opplevelse. Fremtidige studier vil vurdere ytterligere indikatorer som følelsesmessige uttrykk og endringer i narrativ tid. Forskningen kan potensielt være anvendelig i rettssaker, men utgjør komplekse utfordringer for forskere. Det som er overraskende er at setninger som "jeg husker" ofte brukes i usikre minner. Dette reiser spørsmål om påliteligheten til slike utsagn.

I en helt annen sammenheng ser forskning også på forbruket av kaffe og te og dets innflytelse på kognitive evner. En studie presentert på Alzheimers Association International Conference i 2024 viser at inntak av mer enn tre kopper kaffe daglig er assosiert med raskere kognitiv nedgang. Moderat forbruk regnes derimot som ufarlig og kan til og med ha en beskyttende effekt. Dr. Kelsey R. Sewell, en av de ansvarlige forskerne, informerer om at kaffe er en av de mest konsumerte drikkene på verdensbasis. De bioaktive forbindelsene i kaffe, som koffein og klorogensyre, kan potensielt ha positive effekter på ulike aspekter av helse, inkludert risikoen for hjerneslag, hjertesvikt og til og med Alzheimers sykdom.

Forholdet mellom kaffe- og teforbruk

Kognitive funksjoner ble vurdert på tvers av et utvalg av 8 451 kognitivt uhemmede voksne over 60 år, både ved baseline og ved oppfølgingsbesøk. Resultatene tyder på at personer med høyt kaffeforbruk led den største nedgangen i væskeintelligens, mens moderat forbruk kan bremse nedgangen. Blant tedrikkere var nedgangen større for ikke-syndere enn for moderat eller høyt forbruk.

• 18% der Teilnehmer konsumierten mindestens 4 Tassen Kaffee täglich (hoher Konsum).
• 58% tranken 1-3 Tassen (mäßiger Konsum).
• 25% konsumierten keinen Kaffee.

Studien hadde imidlertid noen begrensninger, inkludert mulig skjevhet i selvrapportert bruk og mangel på data om bruk i midten av livet. Spesiell oppmerksomhet rettes mot nikotinforbruk, som kan inkluderes i ytterligere undersøkelser.

Å kombinere forskning på språk og ernæring gir en mangefasettert innsikt i det komplekse forholdet mellom kognitive prosesser og våre daglige liv, med begge områder som gir dyp forståelse av menneskelig erfaring og atferd.

For mer informasjon om effekten av kaffeforbruk på kognitiv funksjon, les den detaljerte studien Medscape. Og for mer om forskning på skjulte meldinger i minnerapporter, besøk nettstedet Ruhr Universitetet i Bochum.