Kamp mot svart arbeid: minstelønn er ofte uhørt!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

To millioner ansatte i Tyskland mottar ikke minstelønn. Fokus på reformforslag og kontroll fra FKS.

Zwei Millionen Beschäftigte in Deutschland erhalten keinen Mindestlohn. Reformvorschläge und Kontrolle durch die FKS im Fokus.
To millioner ansatte i Tyskland mottar ikke minstelønn. Fokus på reformforslag og kontroll fra FKS.

Kamp mot svart arbeid: minstelønn er ofte uhørt!

Den 16. juni 2025 rapporterte Institute for Work and Qualification (IAQ) om den prekære situasjonen til ansatte i Tyskland, som berører rundt to millioner ansatte til tross for den juridiske retten til minstelønn. Denne gruppen omfatter primært minijobbere, kontraktsarbeidere, vikarer, falske selvstendig næringsdrivende og illegale arbeidere, spesielt i byggebransjen. Mange av disse menneskene er ikke klar over rettighetene sine eller tør ikke kreve dem, noe som forverrer deres økonomiske situasjon ytterligere. Slike klager ble avdekket gjennom omfattende kontroller fra Finanskontrollen for svart arbeid (FKS), som fant brudd på minstelønnsregelverket i mer enn én av fire virksomheter. uni-due.de rapportert.

Utfordringene for FKS er betydelige, da det å avdekke brudd blir vanskelig i forvirrende underleverandørkjeder. For å løse disse problemene har IAQ utviklet et omfattende forslag til reform av minstelønnshåndhevelsen. I denne sammenheng planlegger Forbundsdagen å øke bevilgningene til FKS og innføre digitale dataanalyser for å registrere omfanget av bruddene mer effektivt. Planen er å evaluere lønns- og arbeidstakerdata fra pensjonsforsikringen samt lønnsrapporter fra Federal Employment Agency og økonomiske data fra skattemyndighetene.

Tiltak for å bekjempe svart arbeid

Som en del av reformforslagene gjorde prof. Dr. Gerhard Bosch fra IAQ det klart at nye lover og ekstra personell alene ikke er nok til å avdekke lønnsbrudd. Det som er nødvendig er blant annet en landsdekkende, datastøttet risikoanalyse samt obligatorisk og manipulasjonssikker digital arbeidstidsregistrering. I tillegg vurderes et tettere samarbeid med tollundersøkelser og en reform av opplæringen for etterforskningstjenestene som nødvendig.

Som FKS viser, er ikke problemet med svart arbeid og ulovlig arbeid nytt. Under et landsomfattende tilsyn 13. mars 2025 i Osnabrück-regionen var det fokus på overholdelse av minstelønn. Disse inspeksjonene identifiserte en rekke brudd og 26 problemer som krever ytterligere etterforskning i ulike sektorer, inkludert detaljhandel og catering. Særlig bekymringsfullt var mistanken om manglende utbetaling av minstelønn i seks saker. Denne informasjonen rapportert Zoll.de.

  • Die Ergebnisse der FKS-Prüfung umreißen die Schwere der Lage:
  • Verdacht auf illegalen Aufenthalt in einem Fall
  • Hinweise auf Sozialleistungsbetrug in einem weiteren Fall
  • Unregelmäßigkeiten in der sozialversicherungsrechtlichen Meldung in zwölf Fällen
  • Vermutete Beschäftigung von Ausländern ohne Arbeitsgenehmigung in sieben Fällen

Disse resultatene viser at den ufullstendige registreringen av lønnskrav og den utbredte falske selvstendig næringsvirksomhet i Tyskland er potensielle elementer i hvitsnippkriminalitet.

En titt på virkningen av minstelønn

Innføringen av en landsdekkende minstelønn i Tyskland i 2015 var rettet mot å forbedre inntektssituasjonen til mange ansatte. Denne er allerede justert flere ganger og var 12,82 euro brutto i timen fra 1. januar 2025. Tidligere analyser har imidlertid først og fremst fokusert på sysselsettings- og lønnseffektene av minstelønnen, mens sammenhengen mellom minstelønn og omfanget av svart arbeid ennå ikke er undersøkt tilstrekkelig. bmas.de bevist.

Svart arbeid er spesielt utbredt i spesifikke sektorer, som gjestfrihets- og byggebransjen. Empirisk forskning viser at bransjestrukturen og ansattes motivasjoner gir flere gyldige forklaringer på fenomenet ulovlig arbeid enn selve minstelønnen.

Oppsummert kan det sies at det er nødvendig med omfattende tiltak for å bekjempe svart arbeid og ulovlig arbeid, som omfatter både rettslige tilpasninger og målrettede kontroller og pedagogisk arbeid. Målet med alle tiltak er å beskytte arbeidstakernes rettigheter og å bekjempe organisert kriminalitet målrettet.