Fokus på kardiologi: Sport redder liv – tips for hjertehelse!

Fokus på kardiologi: Sport redder liv – tips for hjertehelse!

På årsmøtet i German Society for Cardiology (DGK), som fant sted den5. mai 2025fant sted, ble resultatene av kjernevalget for arbeidsgruppene offentliggjort. AG 32, som driver med idrettskardiologi, har i dag 759 medlemmer. Jun. Prof. Dr. Thomas Schmidt fra det tyske idrettsuniversitetet i Köln er en del av kjerneteamet og understreker hans spesielle perspektiv som ikke-kardiolog. Arbeidsgruppen fokuserer på effektene av fysisk aktivitet og idrett på det kardiovaskulære systemet samt fordeler og dosering av idrett i forebygging og behandling av hjerte- og sirkulasjonssykdommer, som f.eks. dshs-koeln.de rapportert.

I tillegg tar arbeidsgruppen for seg fysiologiske tilpasningsreaksjoner i konkurranseidrett og differensiering fra patologiske endringer. Fastsettelse av egnethet for sport og konkurranser ved hjertesykdommer er også et sentralt tema. Kjernen i arbeidsgruppen inkluderer viktige eksperter, inkludert Priv.-Doz. Dr. Pascal Bauer fra Universitetssykehuset i Giessen og Marburg, Dr. Dr. Sven Fikenzer fra Leipzig, samt Priv.-Doz. Dr. David Niederseer fra Hochgebirgsklinikken Davos.

Viktige retningslinjer for fysisk aktivitet

ESC-retningslinjene, som ble skrevet i samarbeid med Martin Halle og Josef Niebauer, tar for seg "pandemien med fysisk inaktivitet". Denne inaktiviteten er en sterk prediktor for kardiovaskulær sykelighet og dødelighet. Fysisk aktivitet og sport kan derimot i betydelig grad bidra til å redusere disse risikoene. Trenden har endret seg fra restriktive anbefalinger til sjenerøse, individuelle treningsanbefalinger som også tar hensyn til pasientens autonomi. Det anbefales at pasienter med hjerte- og karsykdommer gjør 150 til 300 minutter med moderat eller 75 til 150 minutter med høyintensiv trening per uke. Dette er supplert med anbefalingen om å trene styrke minst tre ganger i uken zeitschrift-sportmedizin.de forklart.

Analysen av årsakene til plutselige hjertedødsfall blant idrettsutøvere viser at medfødt hjertesykdom eller myokarditt ofte er ansvarlig for disse tragediene hos yngre idrettsutøvere (<35 år), mens ervervede hjerte- og karsykdommer, spesielt koronar hjertesykdom (CHD), dominerer hos eldre idrettsutøvere (>35 år). Idrettsmedisinske undersøkelser som hvile og stress-EKG er av stor betydning for klarering for idrett.

Fysisk aktivitets rolle i forebygging

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken på verdensbasis, noe som også gjelder i Østerrike, hvor de utgjør en betydelig trussel, spesielt for kvinner over 65 og menn over 45. Hovedårsaken til disse sykdommene er ofte åreforkalkning, som ofte ikke har noen symptomer. I tillegg til behandling er forebygging av hjerte- og karsykdommer sentralt og omfatter primære, sekundære og tertiære forebyggende tiltak. Modifiserbare risikofaktorer inkluderer sunt kosthold, ikke røyking, stressmestring og, viktigst av alt, fysisk aktivitet. Dette har ikke bare positive effekter på kardiorespiratorisk kondisjon, men reduserer også risikoen for kroniske sykdommer betraktelig, som f.eks. sveitsisk.tyrol viser seg.

Samlet sett kan regelmessig trening redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer betydelig og redusere dødeligheten. De positive effektene strekker seg også til forbedring av biomarkører assosiert med betennelse og insulinresistens. Å fremme en aktiv livsstil er derfor viktig ikke bare for mennesker med eksisterende sykdommer, men for hele befolkningen.