Kidfluencers i nød: Når barn lider i sosiale medier-jungelen!

Kidfluencers i nød: Når barn lider i sosiale medier-jungelen!

De siste årene har det dukket opp en ny form for barnearbeid som er mindre synlig, men ikke mindre bekymringsfull: fenomenet «kidfluencers». Disse barna lager innhold på sosiale medier og når ut til et betydelig publikum. Ifølge Dr. Till Nierhoff, som tok sin doktorgrad på dette emnet ved FernUniversität i Hagen, sier at denne typen barnearbeid ofte ikke blir anerkjent som sådan. En stor del av problemene kommer av at rettstilstanden er klar, men det eksisterende regelverket blir ofte ikke anvendt.

Arbeidsforholdene til kidfluencers er komplekse. Foreldre som markedsfører barna sine som influencers fungerer som både arbeidsgivere og juridiske representanter. De gir ofte opp jobbene sine for å styre "mediefamilien". I denne sammenhengen Dr. Nierhoff på den populære YouTube-kanalen «Miley’s World», som familien lever av. For å beskytte barn økonomisk tar han til orde for spesielle beskyttelsesmekanismer, som et fond for inntekter fra barns mediearbeid, for å beskytte ikke foreldrene, men barna.

Barndomspsyke og offentlig tilstedeværelse

Det psykologiske stresset som følger med å jobbe som kidfluencer er et annet sentralt tema. Nierhoff etterlyser mer opplæring og diskusjon om effektene på barnas psyke. Barn møter også betydelig psykologisk press, forsterket av den offentlige karakteren av deres aktiviteter. Barnet må ikke bare produsere innhold, men også møte publikums forventninger. Det oppstår ofte et farlig press mellom ønsket suksess og den barnlige uskylden.

Risikoen ved den digitale verden, inkludert nettmobbing og seksuell vold, er alarmerende. I følge D64 - Center for Digital Progress er barnearbeid generelt forbudt i henhold til Youth Labor Protection Act (JArbSchG) i aktiviteter for lønn eller økonomiske formål. Selv om det finnes unntak for kunstneriske eller kulturelle aktiviteter, er disse ofte ikke klart definert.

Regelverk og utfordringer

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og UNICEF skiller mellom lette, tillatte jobber og barnearbeid, som inkluderer ansettelse under minimumsalderen. I Tyskland er enhver form for utbetaling av lønn for barn under 15 kun tillatt i svært begrenset grad, med forbehold om spesifikke godkjenninger. Arbeidstiden for barn er tydelig regulert: barn i alderen 3 til 6 år har lov til å jobbe inntil to timer om dagen, mens barn fra 6 år og oppover kan være ansatt i inntil tre timer om dagen. Ulike tilsynsmyndigheter har ansvar for å overvåke dette regelverket, men de iverksetter ofte ikke tilstrekkelige tiltak på grunn av utilstrekkelige ressurser og ukers behandlingstid.

Eksemplet med 8 år gamle Ryan Kaji, som var den mest tjente YouTuberen i 2019 med 26 millioner dollar, viser hvor lukrativt kidfluencing kan være. Men det er ikke bare pengefaktoren som er viktig: Barn mellom 7 og 13 år bør være involvert sammen med foreldrene når de tar avgjørelser om nettaktiviteter, siden de ofte ikke fullt ut kan forstå implikasjonene av slike publikasjoner.

Diskusjonen om kidfluencers reiser grunnleggende spørsmål om rollen til foreldre, som i mange tilfeller driver en egeninteresse. D64 understreker behovet for ansvarlig bruk av sosiale medier og etterlyser økt statlig handling for å bedre støtte og beskytte både kidfluencers og deres foreldre.