Klimakrise i fokus: Hvordan media vil prege valgkampen!

Klimakrise i fokus: Hvordan media vil prege valgkampen!

1. april 2025 ble vitenskapsåret 2025 åpnet i Berlin under tittelen «Future Energy». Cem Özdemir, den føderale ministeren for utdanning og forskning, ønsket rundt 280 gjester velkommen til åpningsarrangementet, som fant sted i Berlins Futurium. Blant gjestene var jun.-prof. Dr. Daniel Nölleke fra Institutt for kommunikasjon og medieforskning ved det tyske idrettsuniversitetet i Köln, som ga et betydelig bidrag til diskusjonen som ekspert på vitenskapskommunikasjon og vitenskapsjournalistikk.

I «Visions and Challenges»-diskusjonen la Nölleke vekt på utfordringene som klimajournalistikken må overvinne i møte med den akutte klimakrisen. Han nevnte spesielt sosiale mediers rolle i vitenskapskommunikasjon. Forskningsprosjektet hans, som er finansiert av det føderale departementet, undersøker hvilke vitenskapelige eksperter som tas i betraktning i journalistikk om fossilt brensel og klimaendringer. Analysen av denne dynamikken inkluderer også strategiene forskerne bruker for å svare på mediehenvendelser.

Utfordringer i valgkampen

Det kommende føderale valget i 2025 gir media og journalister nye utfordringer. Et åpent brev understreker at valgkampen blir brå og intens, preget av sterk polarisering og personalisering. Et sentralt spørsmål er fortsatt hvordan klimakrisen skal håndteres i valgkampen. Året 2024 var det varmeste året som er registrert, og understreket behovet for avgjørende handling for å oppnå klimanøytralitet.

Noen partier har allerede kunngjort at de vil fokusere på en "anti-klimabeskyttelseskampanje" i stedet for en konstruktiv klimavernplan. Gitt disse omstendighetene ligger et spesielt ansvar hos media. Journalister er pålagt å dekke klimaspørsmål mer intensivt i sine formater som intervjuer eller podcaster. Det er også viktig å raskt tilbakevise falske påstander og unngå oppsiktsvekkende journalistikk.

Endring av medielandskap

Siden «Friday's For Future»-demonstrasjonene i 2019 har mediedekningen av klimakrisen endret seg. Tyske medier har erkjent et gap i sin rapportering og tilbyr i økende grad nye formater, for eksempel nyhetsbrevet "Climate Friday" fra Süddeutsche Zeitung eller podcaster som tar for seg temaet.

• „Klimazentrale“ vom SWR
• „Mission Energiewende“ auf detektor.fm
• „1,5 Grad – der Klimapodcast“ mit Luisa Neubauer auf Spotify
• Online-Magazin „Klimareporter“

Til tross for denne fremgangen, kritiserer journalist Lorenz Matzat at rapporteringen ofte ikke gjenspeiler hvor presserende saken er. I et nytt nyhetsbrev kalt "Klimajournismus.de" uttrykker han sine bekymringer og ber om mer smidig og empatisk rapportering. Han sammenligner nåværende ideer om klimaendringer med hypotetiske trusler og oppfordrer journalister til mer konsekvent å ta tak i de uunngåelige realitetene ved klimaendringer.

Oppsummert er det av stor betydning at klimajournalistikk tar den nødvendige plassen i dagens politiske diskurs. Dette er den eneste måten velgerne kan ta informerte beslutninger på, og klimakrisens utfordringer kan håndteres på en adekvat måte. Et opptak av åpningsarrangementet til Vitenskapsåret er tilgjengelig i BMBF mediebibliotek, der alle interesserte kan få ytterligere innsikt i temaene som diskuteres og viktigheten av vitenskapsformidling.

Samlet sett er vi ved et vendepunkt der journalistisk ansvar og vitenskapelig kompetanse må spille en avgjørende rolle for å takle klimakrisen. Bare gjennom engasjert og faktabasert rapportering kan klimaendringer på alvor adresseres og adresseres i kapitalsammenheng.

For mer informasjon les artiklene fra tyske sportsuniversitetet i Köln, Climatejournalism.de og Deutschlandfunk.