Kosmisk oppdagelse: Ny filament i Shapley Supercluster avslører hemmeligheter!

Kosmisk oppdagelse: Ny filament i Shapley Supercluster avslører hemmeligheter!

Forskere fra universitetene i Bonn, Leiden, Helsinki og Paris-Saclay presenterte nylig et viktig forskningsresultat på filamentet som forbinder galaksehopene A3532 og A3530 med A3528-N og A3528-S. Disse fire galaksehopene er en del av Shapley Supercluster, som ligger omtrent 650 millioner lysår fra Jorden i stjernebildet Centaurus. Resultatene, basert på spektroskopiske analyser, kan revolusjonere forståelsen av universets sammensetning. Ifølge forskerne er massen av varm gass i glødetråden ti ganger større enn den i Melkeveien.

Filamentet som ble undersøkt i denne studien består hovedsakelig av frie elektroner og protoner og har en temperatur på over 10 millioner grader Celsius. Tettheten til filamentet er omtrent 10 partikler per kubikkmeter, som er 30 til 40 ganger høyere enn gjennomsnittlig tetthet i universet. Resultatene av denne studien, oppnådd de siste årene basert på intensiv analyse, indikerer at 95 % av innholdet i universet er ukjent, spesielt når det gjelder mørk materie og mørk energi.

Tekniske tilnærminger til analyse

Forskerne brukte flere metoder for å eliminere forurensninger i målingene sine. Dette inkluderte å bestemme orienteringen av glødetråden ved hjelp av optiske teleskoper og å lage et spektrum ved hjelp av Suzaku røntgenteleskopet. Modellering og eliminering av svarte hulls påvirkninger ved hjelp av data fra XMM-Newton-teleskopet ble også utført.

Tidligere studier hadde bare vært i stand til å oppdage de tetteste filamentene, noe som ikke samsvarte med spådommene fra kosmologiske simuleringer. Men med denne nye metoden viser forskningsresultatene at tettheten til glødetråden er fire ganger mindre enn vist i tidligere funn og stemmer overens med spådommer fra numeriske simuleringer. Disse resultatene støtter gyldigheten av nåværende kosmologiske modeller.

Shapley-superklyngen i fokus

Shapley Supercluster (SCl 124) er den største samlingen av galakser i universet som fungerer som en gravitasjonelt samvirkende enhet. Den spiller en avgjørende rolle i bevegelsen til den lokale gruppen av galakser, inkludert Melkeveien, som beveger seg mot denne superklyngen. Historisk sett begynte Harlow Shapley å kartlegge galakser på den sørlige himmelen på 1930-tallet, noe som til slutt førte til oppdagelsen av denne betydelige strukturen.

En spekulasjon om Shapley Supercluster er at dens gravitasjonsattraksjon kan være en viktig årsak til galaksens uvanlige bevegelse. Denne bevegelsen er ledsaget av en relativ bevegelse av undertette områder, som kan visualiseres som virtuell frastøtning. Disse funnene åpner for nye perspektiver for forskning på tyngdekraften og universets storskalastruktur.

En aktuell publikasjon av Massimo Meneghetti og hans team ved Universitetet i Bologna tar også for seg utfordringene i dverggalakseforskning. Artikkelen tar for seg problemet med «det manglende satellittproblemet», som er preget av uoverensstemmelsen mellom teoretiske modeller og observasjoner. Denne forskningen berører nøkkelaspekter ved mørk materie og gir verdifull kontekst for bedre å forstå samspillet mellom galaksehoper og deres gravitasjonseffekter.

Samlet sett tyder de nåværende studiene på at det fortsatt er mye å finne om kosmiske strukturer og fremhever behovet for ytterligere forskning på dette området. Spesielt kan fremtidige oppdrag som Euclid Space Telescope gi viktige data og ytterligere avklare spørsmål om mørk materie.

For mer detaljert informasjon om disse emnene, kan du besøke artiklene uni-bonn.de, wikipedia.org og scilogs.spektrum.de se.