Lennart Nilsson-prisen: Wuppertal-forsker imponerer med fotografering av sykdommer

Lennart Nilsson-prisen: Wuppertal-forsker imponerer med fotografering av sykdommer

27. juni 2025 ble prof. Dr. Maximilian Ackermann fra Karolinska Institutet i Stockholm tildelt den prestisjetunge Lennart Nilsson-prisen. Denne æren anerkjenner hans enestående bidrag til... vitenskapelig fotografering innen det medisinske feltet. Ackermann, patolog og anatom, jobber ved flere institusjoner, inkludert Helios University Hospital Wuppertal og universitetene i Witten/Herdecke, RWTH Aachen og Institute of Anatomy ved Mainz University Medical Center.

Prisen, verdt 120 000 svenske kroner, deles ut årlig for betydelige fremskritt innen vitenskapelig fotografering. Ackermann har brukt høyoppløselige teknologier som hierarkisk fasekontrasttomografi (HiP-CT) og skanningelektronmikroskopi i sin forskning. Disse metodene gjør ham i stand til å representere komplekse sykdomsprosesser i tre dimensjoner, for eksempel kreft, Alzheimers og lungesykdommer. Hans bilder som visualiserer inflammatoriske prosesser i menneskelige organer er spesielt imponerende.

Innovasjoner innen sykdomsforskning

Ackermanns banebrytende arbeid er ikke bare av vitenskapelig betydning, men også av praktisk relevans for pasientbehandlingen. Hans tilnærming kombinerer grunnforskning med klinisk anvendelse, spesielt når det gjelder dannelsen av nye blodkar og deres rolle i hjerte- og karsykdommer og kreft. Eksempler på hans vitenskapelige fotografering inkluderer fantastiske skanningselektronmikroskoper som beskriver COVID-19-infeksjoner i menneskelige lunger, inkludert analyse av inflammatoriske celler og andre patologiske endringer.

Relevansen av Ackermanns forskning blir tydelig i lys av nyere studier om COVID-19 og nevrodegenerative sykdommer. En observasjonsstudie publisert i Naturmedisin, har funnet en slående sammenheng mellom COVID-19 og utviklingen av Alzheimers sykdom. Pasienter med alvorlige COVID-19-symptomer har biomarkører assosiert med demens, noe som indikerer økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom etter SARS-CoV-2-infeksjon.

Demensforskningens rolle

I denne sammenheng, arbeidet til assisterende prof. Dr. Michaela Defrancesco ved Universitetsklinikken for nevrologi spesielt viktig. Hun leder forskerteamet for demens og fokuserer på nevrokognitive lidelser, spesielt Alzheimers. Forskningen hennes undersøker både kliniske og biologiske biomarkører som kan tjene som risikomarkører for Alzheimers sykdom.

Spesiell oppmerksomhet rettes mot effektene av COVID-19-pandemien på personer med demens og deres pårørende. Defrancesco og teamet hennes gjennomfører også samarbeid for å analysere sammenhengen mellom søvnforandringer og nevrodegenerative sykdommer, noe som ytterligere illustrerer kompleksiteten til sykdommen.

Aktuelle prosjekter, som "Memory Mobile" eller "DeMig"-studien, tar sikte på å forstå virkningen av pandemien på demenspasienter og tilby viktig innsikt i omsorgsbehovene til denne risikogruppen.

Den integrerte tilnærmingen til forskning av både Ackermann og Defrancesco demonstrerer den tverrfaglige tilnærmingen til komplekse helseutfordringer og deres innvirkning på samfunnet. Gitt utfordringene i helsevesenet, er deres arbeid avgjørende.