Ny metode for å oppdage propaganda: Bochum-forskere i fokus!

Ny metode for å oppdage propaganda: Bochum-forskere i fokus!

Desinformasjonskampanjer er et økende problem som ikke bare rammer tradisjonelle medier, men også er utbredt i messenger-tjenester som WhatsApp, Telegram og Signal. 13. august 2025 presenterte et team av forskere fra Ruhr University Bochum og University of Lausanne en nyutviklet metode for å oppdage propagandakontoer på Telegram på USENIX Security Symposium i Seattle. Denne metoden har potensial til å effektivt støtte kampen mot desinformasjon.

Presentasjonen ledet av prof. Dr. Rebekah Overdorf skilte seg ut fordi teamet av forfattere ble tildelt den prestisjetunge Distinguished Paper Award. Metodikken er ikke bare raskere og billigere enn tidligere menneskelig moderering, men overgår den også betydelig når det gjelder effektivitet. Ved å analysere 13,7 millioner kommentarer fra 13 Telegram-kanaler med politisk eller nyhetsfokus, identifiserte forskerne at 1,8 prosent av disse kommentarene kunne klassifiseres som propaganda, hovedsakelig fra et pro-russisk nettverk.

Effektiviteten til den nye deteksjonsmekanismen

Den nyutviklede deteksjonsmekanismen var i stand til å oppdage propaganda med en treffrate på 97,6 prosent, som er 11,6 prosent bedre enn den gjennomsnittlige effektiviteten til menneskelig moderering. Dette varierer veldig, da noen kanaler kun har en deteksjonsrate på 20 prosent, mens andre kan nå over 95 prosent. Disse forskjellene illustrerer hvor ineffektiv menneskelig moderering kan være når det gjelder å bekjempe desinformasjon.

I løpet av denne modereringen er det høye nivået av manuell innsats også et problem. Innholdsmoderatorer er ofte utsatt for psykisk stress, spesielt når de må håndtere problematisk innhold døgnet rundt. Den nye algoritmen kan bidra til å redusere denne innsatsen og forbedre arbeidsforholdene til moderatorene.

Konteksten til desinformasjon

Å bekjempe desinformasjon er spesielt aktuelt i krisetider, der falske nyheter og konspirasjonsfortellinger spres raskt på sosiale medier. Eksperter mener at samfunnet ikke er mer mottakelig for disse narrativene enn det pleide å være, men tilstedeværelsen av slikt innhold har økt betydelig. Dette gjøres ofte med det strategiske målet å vekke negative følelser som frykt eller sinne, noe som understreker relevansen av de nyutviklede metodene for å identifisere propaganda.

I følge en undersøkelse fra første kvartal 2023 sa 48 prosent av internettbrukerne i Tyskland at de hadde kommet over falsk eller upålitelig informasjon. Desinformasjon har blitt et strategisk verktøy som brukes spesifikt for å manipulere meninger, spesielt i valgkamper. Til tross for disse utfordringene understreker kommunikasjonsforskere at det ikke er noen akutte trusler mot demokratiet fra desinformasjon.

Hver bruker kan ta aktive tiltak mot desinformasjon ved å stille kritiske spørsmål ved den, sammenligne kilder og sjekke avsendere av informasjon. De europeiske institusjonene har laget klare regler for å gjøre plattformer som Facebook, YouTube og TikTok ansvarlige for å håndtere spørsmålet om desinformasjon. Lov om digitale tjenester pålegger disse plattformene å vurdere risiko for sine brukere og iverksette effektive tiltak mot desinformasjon.

Utviklingen ved Ruhr-universitetet i Bochum kan være et avgjørende skritt mot et bedre informasjonslandskap der desinformasjon ikke bare kan oppdages raskere, men også bekjempes mer effektivt. Et glimt av håp i en tid preget av usikkerhet og informasjonsoverbelastning.