Nytt glimt av håp: immunaktivering oppdaget ved spastisk paraplegi!

Nytt glimt av håp: immunaktivering oppdaget ved spastisk paraplegi!

Den siste utviklingen innen forskning på spastisk paraplegi type 15 er i fokus for et tverrfaglig prosjekt ledet av prof. Dr. Elvira Mass fra LIMES-instituttet ved Universitetet i Bonn og Dr. Marc Beyer fra det tyske senteret for nevrodegenerative sykdommer (DZNE). Denne sykdommen påvirker nevroner i hjernen som er ansvarlige for å kontrollere bevegelser og forårsaker ukontrollerte rykninger og lammelser som vanligvis begynner sent i barndommen. Den eksakte utløseren for hjernecelledøden er foreløpig ukjent, men en defekt i SPG15-genet, som er ansvarlig for et viktig protein, ser ut til å spille en nøkkelrolle. Ifølge forskerne oppstår massiv betennelse før den første nevronskaden oppstår, noe som indikerer en tidlig progresjon av sykdommen.

Studien fokuserer spesielt på immunsystemets rolle, med forskere som undersøker oppførselen til mikroglia – immuncellene i hjernen – og immunceller fra benmargen. Mikroglia migrerer til hjernen under embryonal utvikling, mens andre immunceller kan nå dit via blodbanen. En bemerkelsesverdig del av forskningen involverer merking av benmargsceller med et fluorescerende fargestoff for å skille dem fra mikroglia. Mikrogliaene endres tidlig i utviklingen av sykdommen og omdannes til såkalte «sykdomsassosierte mikroglia», som frigjør messenger-stoffer og fremmer aktiveringen av cytotoksiske T-celler. Denne interaksjonen øker den inflammatoriske prosessen, noe som tyder på at tidlig immunaktivering karakteriserer de første fasene av sykdommen og ikke tapet av motoriske nevroner.

Nevrologiske autoimmune sykdommer i fokus

I tillegg belyser forskning ved Charité – Universitätsmedizin Berlin utvikling, diagnostisering og behandling av nevrologiske sykdommer som er påvirket av autoantistoffer. Den kliniske forskningsgruppen «BecauseY» er finansiert av den tyske forskningsstiftelsen (DFG) med 6,2 millioner euro over fire år. Denne gruppen har som mål å undersøke frekvensen, målene og funksjonene til nevronpåvirkede autoantistoffer, som potensielt kan utløse sykdommer som demens, epilepsi, psykoser og autoimmun encefalitt. Prof. Dr. Matthias Endres påpeker at behovet for forskning på autoimmunitet innen nevrologi og psykiatri fortsatt er stort.

Som en del av forskningen skal det opprettes et senter som kombinerer grunnleggende og klinisk forskning. Pasientprøver vil bli samlet inn her for å utvikle nye diagnostiske tester og innovative terapeutiske metoder. Forskere ledet av prof. Dr. Harald Prüß planlegger å gjenskape autoantistoffer og forstå hvordan de fungerer. Mulighetene som autoantistoffer kan behandles med i fremtiden kan også gi innsikt i andre sykdommer som hjerneslag og nevrodegenerativ demens.

Potensielle terapeutiske tilnærminger

Resultatene av denne forskningen er lovende og fremhever viktigheten av tverrfaglig samarbeid. Funnene fra studien om spastisk paraplegi type 15 og nevrologiske autoimmune sykdommer kan føre til nye terapeutiske perspektiver. Disse inkluderer blant annet legemidler for å undertrykke immunsystemet, som kan være viktig ikke bare ved spastisk paraplegi, men også ved andre nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers.

Den nåværende utviklingen viser at medisinen er på en omfattende vei for å bedre forstå årsakene og mekanismene til nevrologiske sykdommer. Kombinasjonen av grunnforskning, klinisk anvendelse og tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å utvikle nye terapier og bærekraftig forbedre livskvaliteten til de berørte.

For mer informasjon om den nåværende studien og dens resultater, besøk Universitetet i Bonn, den National Institutes of Health samt Charité – Universitetsmedisin Berlin.