Ny feberbehandling: Viktige tips til bekymrede foreldre!

Ny feberbehandling: Viktige tips til bekymrede foreldre!

1. august 2025 ble en ny S3-retningslinje for feberhåndtering hos barn og unge publisert av German Society for Child and Adolescent Medicine (DGKJ). Denne retningslinjen, som ble koordinert av prof. Dr. David Martin, barnelege ved Universitetet i Witten/Herdecke, presenterer feber som en fysiologisk forsvarsreaksjon av kroppen og understreker at dette ikke er en sykdom som krever behandling, men snarere en naturlig reaksjon. Feber bør ikke betraktes som en nødsituasjon med mindre det er alvorlige advarselstegn.

Retningslinjen gir klare, vitenskapelig baserte anbefalinger til handling om hvordan foreldre, leger og pleiepersonell best skal håndtere feber. Et sentralt mål er å oppmuntre foreldre til å stole på det naturlige feberforløpet og unngå unødvendige medisiner eller legebesøk. Fremfor alt bør informasjon om feberbehandling formidles til foreldre på et tidlig stadium, ideelt sett med første vaksinasjon.

Hva foreldre bør vurdere

De nye retningslinjene understreker at temperaturmåling bør differensieres avhengig av barnets alder. Rektalmåling anbefales for spedbarn, mens litt større barn bør måles med trommehinnetermometer. Panne- og armhulemålinger anses som unøyaktige og egner seg ikke til å vurdere feber alene. Hos barn under tre måneder er legehjelp nødvendig hvis temperaturen er ≥ 38,0 °C, mens hos eldre barn er febernivået mindre viktig enn barnets generelle velvære.

Foreldre bør også ta alvorlig advarselstegn som kan indikere alvorlig sykdom, inkludert bevissthetstap, overdreven gråt, hudblødning og kortpustethet. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot rekapillariseringstiden, som ikke bør være lenger enn to sekunder; en lengre periode kan indikere en sirkulasjonsforstyrrelse. For risikovurdering gir retningslinjen et trafikklyssystem som indikerer at det haster med medisinsk intervensjon.

Medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak

Anbefalingene for behandling av feber er klare. Feberreduserende legemidler som paracetamol eller ibuprofen bør kun gis dersom barnet lider av dem. Det er tilrådelig å administrere disse medisinene i doser som passer til alder og vekt. For eksempel kan paracetamol brukes ved alvorlig funksjonsnedsettelse, mens profylaktisk administrering før vaksinasjoner ikke anbefales, bortsett fra den spesifikke anbefalingen for meningokokk B-vaksinasjon.

Ikke-medikamentelle tiltak er også avgjørende. Tilstrekkelig væskeinntak, uforstyrret søvn og en behagelig omgivelsestemperatur er avgjørende for det syke barnets velvære. Hvis feberen øker, bør varme gis for å støtte kroppstemperaturen og overoppheting bør unngås. Calf wraps kan være nyttig under visse forhold, men bør kun brukes på varme ekstremiteter.

Gå tilbake til fellesskapet

S3-retningslinjene gir klare retningslinjer for retur til skoler eller barnehager. Barn bør være feberfrie og tilstrekkelig motstandsdyktige i minst en hel dag før de tar del i samfunnslivet igjen. Arbeidsgivere oppfordres til å støtte denne omstillingsperioden for å sikre at barn kan bli fullstendig friske. Den omfattende utviklingen av retningslinjene involverte også 15 spesialistforeninger, fagforeninger og pasientorganisasjoner og kan lastes ned fra AWMF.

Publikasjonen fra 1. mai 2025 er gyldig til 30. april 2030 og gir omfattende retningslinjer som skal støtte ikke bare leger og sykepleiere, men spesielt foreldre i disse sensitive situasjonene. Feberbehandling er en viktig del av barnehelsetjenesten, og riktig behandling er avgjørende for barns restitusjon og velvære. Ytterligere informasjon finner du på Universitetet i Witten/Herdecke, DGKJ og foamio.org.