Økumenisk konferanse i Münster: Nicaea i fokus for religionsvitenskap!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Internasjonal dobbeltkonferanse om rådet i Nicea i Münster fra 15.-17. oktober 2025, ledet av Michael Seewald og Philipp G. Renczes.

Internationale Doppelkonferenz zum Konzil von Nizäa in Münster vom 15.-17. Oktober 2025, geleitet von Michael Seewald und Philipp G. Renczes.
Internasjonal dobbeltkonferanse om rådet i Nicea i Münster fra 15.-17. oktober 2025, ledet av Michael Seewald og Philipp G. Renczes.

Økumenisk konferanse i Münster: Nicaea i fokus for religionsvitenskap!

En internasjonal dobbeltkonferanse om Rådet for Nicaea vil finne sted i Münster fra 15. til 17. oktober 2025. Den arrangeres av Universitetet i Münster i samarbeid med det pavelige gregorianske universitet. Ledet av dogmatikkprofessor Michael Seewald og Philipp G. Renczes SJ, fokuserer konferansen på rollen til Rådet i Nikea for økumenikk og dialogen mellom jødedom og islam. Denne begivenheten vil tiltrekke forskere fra ni forskjellige land, inkludert teologer, filosofer, historikere, jødiske og islamske lærde, som vil undersøke betydningen av rådet. Universitetet i Münster rapporterer at...

Spesielt bemerkelsesverdig er bidragene fra internasjonale foredragsholdere som Piero Coda fra Italia, Alfred Bodenheimer fra Sveits, Nadine Abbas fra Libanon, Ben Quash fra Storbritannia, Friederike Nüssel fra Tyskland og Vincent Holzer fra Frankrike. Disse deltakerne vil diskutere de historiske, filosofiske og interreligiøse implikasjonene av konsilet i Nikea i ulike formater.

Konsilet i Nikea og dets historiske betydning

Det første økumeniske konsilet fant sted i Nicaea, dagens Türkiye, i 325 e.Kr. Keiser Konstantin, som innkalte rådet, så på seg selv som en "biskop for eksterne anliggender" og forsøkte å løse teologiske tvister i Romerriket. Før hans regjeringstid var det utenkelig for en keiser å innkalle til et råd fordi kristne noen ganger ble forfulgt. Katholisch.de beskriver at... Konstantins religiøse politikk favoriserte en stor endring som satte i gang overgangen fra hedendom til kristendom.

Rundt 1800 biskoper ble invitert til rådet, men bare 200 til 300 møtte opp. Den romerske biskopen Sylvester I var ikke personlig representert blant deltakerne; i stedet sendte han to legater. Et sentralt stridspunkt var læren til presten Arius fra Alexandria, som ble forkastet av rådet. Til slutt vedtok biskopene en trosbekjennelse som etablerte Kristi natur som «av ett vesen med Faderen», en avgjørelse som hadde en dyp innvirkning på det teologiske landskapet.

Aktuelle utfordringer og diskusjoner

Et sentralt mål med konferansen i Münster er å belyse det indre mangfoldet i kristendommen og dens forhold til jødedom og islam. De ulike tolkningene av den nikenske trosbekjennelsen i ulike kristne tradisjoner og kulturer diskuteres. Michael Seewald fremhever at troen til kirkemedlemmer i dag ofte skiller seg fra historisk tro, som vil være en sentral diskusjonslinje.

I tillegg vil konferansen også undersøke aksepten av den nikenske trosbekjennelsen fra jødiske og islamske perspektiver. Dette vil gi et verdifullt bidrag til interreligiøs forståelse. Som forberedelse til den økumeniske Nicea-markeringen i november, hvor pave Leo XIV planlegger å reise til Iznik og Istanbul, vil konferansen bidra til å bedre forstå de historiske røttene, men også dagens utfordringer i interreligiøs dialog.