Parasitter i fokus: Ny lærebok viser deres rolle i økosystemet!

Parasitter i fokus: Ny lærebok viser deres rolle i økosystemet!

11. juni 2025 ble læreboken «Aquatic Parasitology – Ecological and Environmental Concepts and Impplications of Marine and Freshwater Parasites» publisert. Dette arbeidet, redigert av Prof. Dr. Bernd Sures fra University of Duisburg-Essen og Prof. Dr. Nico Smit, fra North-West University i Sør-Afrika, fremhever de ulike økologiske rollene som parasitter spiller i ferskvann og saltvannsøkosystemer. Til tross for deres generelle oppfatning som patogener, er parasitter integrerte deler av naturlige økosystemer og påvirker både oppførselen til vertene deres og viktige økologiske prosesser. Høyt Universitetet i Duisburg-Essen Nåværende forskning viser at noen parasitter faktisk kan redusere forurensende konsentrasjoner i vertene deres.

Publikasjonen er tilgjengelig som en åpen publikasjon og har allerede nådd 40 000 nedlastinger i løpet av tre uker. Dette illustrerer den store interessen for temaet, spesielt i tider med miljøendringer som klimaendringer og forurensning av akvatiske habitater. Et viktig sentralt funn i boken er at parasitterte amfipoder faktisk er mer aktive og mindre følsomme for ugressmidler, noe som potensielt øker sjansene deres for å overleve.

Relevansen av parasitter i økosystemer

Parasitter spiller en avgjørende rolle i de komplekse forholdene i naturen. De bidrar til å regulere bestander og opprettholde økologisk balanse. Boken skisserer innovative forskningstilnærminger, som bruk av miljø-DNA og stabil isotopanalyse for å studere næringsnett i akvatiske habitater. Disse tilnærmingene bidrar til å heve den vitenskapelige diskusjonen om parasitologiske spørsmål til et nytt nivå. Et eksempel på dette er bildet av tungerstatningsisopoden Ceratothoa famosa, som lever i munnen til Kappbrasmen (Diplodus capensis) og er den eneste kjente parasitten som erstatter et helt organ hos vertshuset.

Betydningen av parasitter understrekes av økende forskning på dette området, og fremhever ikke bare vitenskapen, men også relevansen for One Health-tilnærmingen. Denne integrerende tilnærmingen fokuserer på helsen til mennesker, dyr og miljø. Den legger vekt på å forhindre sykdomsoverføring gjennom mat, internasjonal handel og reiser. I følge opplysningene fra Det føderale miljøbyrået Samarbeid mellom fagområder som human- og veterinærmedisin er av sentral betydning.

One Health-tilnærmingen

Et sentralt mål med One Health-tilnærmingen er forebyggende kontroll av sykdommer. Et avgjørende aspekt er det felles ansvaret for å redusere antibiotikaresistens og utveksling mellom ulike aktører. Å involvere alle interessenter i beslutningsprosesser bidrar til å forbedre aksept og praktisk implementering av tilnærmingen. Federal Environment Agency understreker at landbruk og veterinærpraksis er nødvendige partnere for å fremme tverrfaglig utveksling.

Det gjenstår noen utfordringer, slik at mangel på fagarbeidere og minkende vilje til å delta i utvalg gjør tverrfaglig bemanning vanskeligere. Behovet for en balansert sammensetning av utvalg er likevel avgjørende for å ta hensyn til alle interesser. Særlig når det gjelder zoonoser er samarbeid mellom humanmedisin, veterinærmedisin og dyrevitenskap av stor betydning for å utvikle fornuftige forebyggende tiltak.

Oppsummert er både forskning på parasitter og fremme av integrert helseledelse avgjørende for å effektivt møte utfordringene som oppstår fra globale endringer. Det gjenstår å se hvordan både det vitenskapelige miljøet og beslutningstakere vil implementere funnene. Du finner mer informasjon om dette i denne dokument.