Statsviter avslører planer for ny grunnleggende sikkerhet i Tyskland

Statsviter avslører planer for ny grunnleggende sikkerhet i Tyskland

5. juni 2025 ble det kunngjort at PD Dr. Renate Reiter mottok Venia Legendi for statsvitenskap i mai. Dette markerer en betydelig milepæl i hennes akademiske karriere ved FernUniversität i Hagen, hvor hun jobber som forskningsassistent innen politikkanalyse og miljøpolitikk. Hennes forskningsfokus er særlig på sosial- og helsepolitikk, med særlig fokus på den tysk-franske sammenligningen på kommunenivå.

Den nye føderale regjeringens nåværende sentrale bekymring er å reformere grunnleggende sikkerhet i Tyskland og å stramme inn borgernes penger i betydningen "fremme og kreve". Disse tiltakene inkluderer økte plikter og sanksjoner for arbeidssøkere. Reiter understreker at sammenhengen mellom økonomiske ytelser og sosiale tjenester blir stadig viktigere. Hun beskriver borgernes penger som en økonomisk sosial fordel som tilbyr offentlige utbetalinger uten direkte kompensasjon.

Reform av grunnleggende sikkerhet i Tyskland

Innbyggertrygd, som har erstattet dagpenger II (Hartz IV) siden 2023, har som mål å sikre et humant eksistensminimum. Fordelene inkluderer månedlig standardpris samt kostnader til overnatting og oppvarming. Fra 2024 er standardsatsen for enslige 563 euro, mens partnere i et behovsfellesskap kan motta 506 euro, supplert med tilleggssatser for barn. I en europeisk sammenligning ligger Tyskland på et relativt høyt nivå med disse prestasjonene, noe som også gjenspeiles i en rapport av bl.a. Borgerpenger er forklart.

Tabellen nedenfor illustrerer forskjellene i grunnleggende sikkerhet for enslige i Europa (2024):

Forskningstemaer og fremtidige prosjekter

Renate Reiter har under forskningen også sett på politikkendringer i velferdsstaten. Hennes habiliteringstema omhandler sosialtjenestens politikk i en tysk-fransk sammenligning. Tyskland og Frankrike deler en lignende bismarckiansk velferdsstatsmodell, men har forskjeller i sine styresystemer som påvirker sosialpolitikken.

Reiter tok doktorgraden fra Universitetet i Osnabrück i 2009 og har siden ledet flere forskningsprosjekter, blant annet om psykiatrisk og psykososial omsorg for flyktninger og kommunenes rolle i sosialt og politisk samhold i Europa. Hun planlegger for tiden å undersøke effektene av høyrepopulisme på europeisk samhold.

Et spesielt fokus er på modernisering av den offentlige helsetjenesten (ÖGD) på kommunenivå, finansiert av Hans Böckler-stiftelsen. Sammen med videre forskning på medisinske omsorgssentre (MVZ) drevet av kommuner, støttet av G-BAs innovasjonsfond, blir Reiters arbeid stadig mer aktuelt. Det er for tiden rundt 4 900 MVZ-er i Tyskland, hvorav bare rundt 40 drives av lokale myndigheter.

Det sosiale rammeverket innenfor EU er formet av grensene for unionens sosiale kompetanser og ansvaret til nasjonale myndigheter. Disse aspektene er avgjørende for gjennomføringen av effektiv sosialpolitikk i medlemsstatene. Svaret på utfordringene i sosialpolitikken er ofte formet av landsspesifikke reguleringer og ulike tilgangsforhold, noe som gjør arbeidet til forskere som Renate Reiter desto viktigere. Selv om EU har utviklet tiltak for å koordinere sosialpolitikken, er selve gjennomføringen overlatt til nasjonale myndigheter, som beskrevet i artikkelen EU-parlamentet presenteres.