Religionsundervisning i Øst-Tyskland: Et generasjonsskifte!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Studier fra University of Münster om religiøs sosialisering i familier viser økende ikke-religiøsitet, spesielt i Øst-Tyskland.

Studie der Uni Münster zur religiösen Sozialisation in Familien zeigt wachsende Nicht-Religiosität, besonders in Ostdeutschland.
Studier fra University of Münster om religiøs sosialisering i familier viser økende ikke-religiøsitet, spesielt i Øst-Tyskland.

Religionsundervisning i Øst-Tyskland: Et generasjonsskifte!

En internasjonal studie av Universitetet i Münster gir ny innsikt i religiøs sosialisering i familier. Resultatene viser at overføring av ikke-religiøsitet er spesielt utbredt i Øst-Tyskland og at denne trenden øker også i andre vestlige samfunn. Forskningen ble utført i flere land, inkludert Tyskland, Finland, Italia, Canada og Ungarn.

Studien finner at religiøs sosialisering er mest effektiv når familier har et felles religiøst selvbilde og deler religiøs praksis. Et sentralt punkt her er mødres rolle, som spiller en avgjørende rolle i religionsundervisningen. Til tross for innflytelsen fra kirker og religiøse samfunn for å opprettholde tradisjonell religiøs praksis, viser resultatene at i et stadig mer sekulært miljø valgte foreldre i økende grad å overføre ikke-religion eller valgfrihet i religiøse spørsmål til barna sine.

Familiereligiøsitet og dens dynamikk

Studien understreker at religion ikke overføres en-til-en, men er i en transformasjonsprosess. Det som er spesielt slående er at sammenbruddet av familiær overføring av religion begynte tidlig i Øst-Tyskland. Dette påvirker spesielt generasjonen som er født frem til 1948, mens mange av de født mellom 1985 og 2003 kommer fra ikke-religiøse familier. I motsetning til dette har omtrent 70 % av de nylige respondentene i Vesten en religiøs tilhørighet, ifølge studien.

En sterk indikasjon på forskjellene mellom øst og vest er konsekvensene av antireligiøs politikk i DDR. Utviklingen av en religiøs identitet skjer ofte i ungdomsårene, med endrede utdanningsidealer siden 1980-tallet som har ført til en større vektlegging av personlige valg i den religiøse sfæren. Studien viser videre at overføring av religion er mer sannsynlig når alle generasjoner i en familie jobber aktivt sammen.

Uavhengig av nedgangen i religiøs praksis, forblir verdier som solidaritet og toleranse konstante. Et annet tema som tas opp i denne sammenhengen er familiereligiøsitet som en sosial praksis som stadig omformes. I en omfattende artikkel om religionsundervisning gjøres det rede for ulike aspekter ved familiereligiøsitet, som tydeliggjøring av sentrale begreper og påvirkning av systemiske og tilknytningsteoretiske funn. Her skilles det mellom implisitt og eksplisitt familiereligiøsitet, noe som muliggjør et differensiert perspektiv Theo Web.

Empirisk undersøkelse og pedagogiske tilbud

Forskningssituasjonen på familiereligiøsitet ser ut til å være usammenhengende og lite kontinuerlig. Eksperter etterlyser at det utvikles innovative utdanningstilbud som møter familiers heterogene behov. Tilknytningsteori trekkes frem som et viktig element for å forstå dynamikken innenfor familiereligiøsitet og er også et utgangspunkt for fremtidig forskning og utforming av utdanningstilbud.

De internasjonale forskerne som samarbeidet om denne studien kaster lys over utfordringene og mulighetene knyttet til generasjonsoverføring av religiøse orienteringer på en rekke måter. Resultatene er omfattende publisert i boken "Families and Religion. Dynamics of Transmission across Generations", finansiert av John Templeton Foundation.

I lys av disse funnene blir det klart at forståelsen av familiereligiøsitet må utdypes ytterligere i sammenheng med utviklingen av utdanningsstrategier. Dette er spesielt viktig for utøvelsen av religionsundervisning, som bør møte familiens skiftende behov for å fremme reflektert og tilpasningsdyktig opplæring Pedagogikk spesialistportal.