Harme blant muslimer: Ny studie advarer mot radikalisering!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Forskerteamet ved Universitetet i Münster undersøker sammenhengen mellom radikalisering og harme blant muslimer.

Das Forschungsteam der Universität Münster untersucht den Zusammenhang zwischen Radikalisierung und Ressentiments unter Muslimen.
Forskerteamet ved Universitetet i Münster undersøker sammenhengen mellom radikalisering og harme blant muslimer.

Harme blant muslimer: Ny studie advarer mot radikalisering!

Et forskerteam fra Universitetet i Münster har satt i gang et fireårig prosjekt for å gjennomføre en detaljert undersøkelse av dynamikken i radikalisering og harme blant muslimer i Tyskland. Denne studien tar sikte på å forstå sammenhengen mellom følelsesmessige fornærmelser og integreringsspørsmål og å analysere deres innflytelse på utviklingen av radikalisering. En undersøkelse blant 1887 muslimer viser allerede at rundt 20 % av dem føler harme som potensielt kan ha en radikaliserende effekt.

Det er viktig å advare forskerne om at ikke alle som føler harme automatisk blir radikale. Men dersom negative opplevelser på grunn av diskriminering eller sosial isolasjon kan føre til en størknet følelse av å være krenket, identifiseres dette som en kjent grobunn for radikalisering. Prof. Dr. Mouhanad Khorchide, en av forskerne, etterlyser derfor tiltak for å styrke muslimers sosiale tilhørighet, blant annet ved å utvide rom for anerkjennelse og øke islamsk religionsundervisning i skolen.

Metodikkdetaljer

Forskerteamet gjennomførte over 160 kvalitative intervjuer med tyrkisk og arabisk bakgrunn. Denne omfattende metodikken kombinerer kvantitative studier med kvalitative analyser for å fange opp sosiale, integrerings- og religiøse faktorer. Flertallet av respondentene viser differensierte reaksjoner på opplevelser av diskriminering og fornærmelser, noe som understreker kompleksiteten i deres følelser.

Resultatene av studien tegner et differensiert bilde: Muslimer i Tyskland viser både tilfredshet og misnøye med livene sine, selv om deres reaksjoner på diskriminering ofte er preget av ro. Men når det kommer til vikarierende fortellinger om diskriminering, slik som en 18 år gammel kvinne ved navn Lina opplever, kan man observere mindre ro. Lina, som blir diskriminert på grunn av hodeskjerfet sitt, befinner seg ofte i den voksende minoritetsidentiteten. Deres hverdagserfaringer illustrerer problemene mange unge muslimer står overfor.

Harme og radikalisering

I en ytterligere sammenheng forklarer Harmeprosjekt mekanismene bak radikalisering. Prosjektet analyserer hvordan negative sosiale opplevelser som diskriminering kan føre til en forankret følelse av harme som får sitt eget liv. Det blir tydelig at denne prosessen ikke er lineær, men er formet av individuelle og sosiale faktorer.

Et avgjørende funn er at harme spiller en sentral rolle i radikaliseringsprosesser; både voldelige og ikke-voldelige former rammes. For å motvirke dette gis det empirisk baserte anbefalinger, som å styrke evnen til å kritisere innenfor islam og fremme en åpen, ikke-fundamentalistisk tro.

Oppsummert trekkes også oppmerksomheten mot den omfattende diskrimineringskonteksten som er utbredt i samfunnet og gjenspeiles i muslimers hverdagserfaringer. Mange rapporterer at de hele tiden blir oppfattet som «andre», noe som legger ytterligere belastning på deres identitet i samfunnet. Dette eksemplifiseres av eksemplet med unge Lina, hvis intensjon om å forstå sin religion og etablere seg i muslimske samfunn samtidig representerer en søken etter tilhørighet og identitet.

Resultatene av den omfattende studien ved Universitetet i Münster skal etter planen publiseres i august 2025 og kan gi avgjørende drivkraft for den politiske og sosiale diskusjonen om integrering og radikalisering. Ytterligere kontekst om diskriminering og radikalisering er også tilgjengelig på plattformen Federal Agency for Civic Education å finne.