Rinner vinner pris for forskning på språk og rasisme!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Dr. Stefan Rinner fra UDE mottar Kulturfondets hovedpris for sin forskning på nedsettende språk og sladder.

Dr. Stefan Rinner von der UDE erhält den Kulturfonds-Hauptpreis für seine Forschung zu abwertender Sprache und Slurs.
Dr. Stefan Rinner fra UDE mottar Kulturfondets hovedpris for sin forskning på nedsettende språk og sladder.

Rinner vinner pris for forskning på språk og rasisme!

I sammenheng med økende bevissthet om nedsettende språk og dets effekter, presenterte Dr. Stefan Rinner, forskningsassistent ved UDE Institute of Philosophy, viktige forskningsresultater. Han ble nylig tildelt hovedprisen til byen Salzburgs kulturfond verdt 12 000 euro for sin studie av slurv, det vil si nedsettende uttrykk. Rinner er spesielt dedikert til betydningen og innflytelsen til slike begreper som N-ordet og Z-ordet.

Rinners forskning tar sikte på å utvikle en ny sosiolingvistisk teori som vil tillate de negative effektene av slurre å bli bedre forstått og potensielt forhindret. Han sammenligner effekten av slurv med effekten av symboler som et hakekors, som signaliserer antisemittiske holdninger. Disse sammenligningene illustrerer hvor dypt forankret rasistiske holdninger er i samfunnet.

Språket som et speil av sosiale problemer

Rinner argumenterer for at bruk av slurrer også ubevisst kan bidra til devaluering av visse grupper. Han understreker at et sladderforbud ikke bør begrense ytringsfriheten, da nøytrale ytringer fortsatt kan brukes. Dette reiser spørsmål som ikke bare er språklige, men også sosiale.

Debattene om Z-ordet, som fant sted på WDR-talkshowet «The Last Instance» i 2020, viser hvor kontroversielt temaet er i dag. Under diskusjonen omtalte de inviterte gjestene bruken av Z-ordet og N-ordet som ikke-diskriminerende, noe som ble møtt med skarp kritikk fra publikum. Denne debatten gjør det klart at hverdagsrasisme er utbredt i Tyskland, selv om den ofte ikke er anerkjent som sådan.

Effekter av nedsettende språk

Nedsettende språk har vidtrekkende konsekvenser for samfunnet. Rasisme blir ofte sett på som en voldelig handling, men i realiteten er det et system som diskriminerer mennesker basert på deres etnisitet, religion eller hudfarge. Rasistiske stereotypier og generaliseringer, som stereotypen om at «alle asiater er gode i matematikk», fjerner enkeltpersoner deres unike og forsterker en atmosfære av diskriminering.

Språkets påvirkning på hvordan mennesker tenker og føler er Rinners sentrale forskningstema. Han leder også forskningsprosjektet «The Therapeutic Game», som omhandler språkfilosofien i psykoterapi og er finansiert av Fritz Thyssen Foundation. Dette prosjektet undersøker suksessene til samtaleterapier ved bruk av ulike samtaleteknikker, basert på David Lewis' tilnærming kjent som "scorekeeping".

Språkets betydning er spesielt kritisk i diskusjonen om rasistiske uttrykk, ettersom diskriminerende språk har historiske røtter og reproduserer rasistiske ideologier. Raseuttalelser som Z-ordet er ikke bare språklige virkemidler, men også bærere av ekte voldshandlinger og stereotypier som er nært knyttet til BIPoC-identitetsdannelse. Dette språket påvirker ikke bare oppfatningen av miljøet, men har også påviselige negative effekter på det fysiske og psykiske velværet til de berørte.

Oppsummert kan det sies at det å ta opp nedsettende språk og de tilhørende sosiale spørsmål som rasisme er avgjørende. Rinners arbeid bidrar til å utvikle en bedre forståelse av disse komplekse relasjonene og øker bevisstheten om behovet for kritisk refleksjon rundt språket vi bruker i hverdagen.

Sammendragsinformasjon og ytterligere teoretisk grunnlag om temaene banneord og nedsettende språk kan finnes i ulike studier, inkludert verkene til Sosa 2018 og McGowan 2019. Disse ressursene gir verdifull innsikt i mekanismene bak rasistiske hatytringer og dens språklige fangst.