Russlands droneprovokasjoner: Faren for krig i Europa vokser!

Russlands droneprovokasjoner: Faren for krig i Europa vokser!

Den nåværende utviklingen i Europa markerer en alarmerende økning i spenningen mellom Russland og NATO. 11. september 2025 gikk 19 russiske droner inn i polsk luftrom, noe som umiddelbart skapte bekymring og blir sett på som en bevisst provokasjon. Fire av disse dronene ble skutt ned med støtte fra NATO. Dette kom på bakgrunn av et allerede anspent forhold, ytterligere drevet av Russlands angrepskrig i Ukraina og aggressive militære manøvrer i regionen. Eksperter mistenker at Russland ønsket å teste motstandskraften til NATO og vestlige allierte med disse handlingene, rapporterer Universitetet i Witten/Herdecke.

I en undersøkelse av prof. Dr. Ifølge Nils-Christian Bormann, en ledende konfliktforsker, estimerte 210 eksperter i undersøkelsen risikoen for en militær konflikt mellom Russland og en EU-stat i løpet av de neste fem årene til en tredjedel. Dette estimatet tilsvarer sannsynligheten for å kaste en eller to på et terningkast. Dessuten er sannsynligheten for en krig med mer enn 1000 døde nesten en fjerdedel. Disse tallene overgår spådommene til standard statsvitenskapelige modeller og fortjener spesiell oppmerksomhet.

Reaksjoner og politiske konsekvenser

Etter dronehendelsen ba Polen om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd. Polens statsminister Donald Tusk advarte raskt om en mulig åpen konflikt med Russland. ZDF-korrespondent Elmar Theveßen kritiserte den svake reaksjonen til USAs president Donald Trump, som ennå ikke har kunngjort noen klare militære tiltak og derfor anses som en upålitelig partner i NATO. Øst-Europa-ekspert Sabine Adler bemerket også at Trump ikke ser på hendelsen som en kollektiv sak.

Jan van Aken, forbundsformann for Venstre, kommenterte de pågående diskusjonene om mulige sikkerhetsgarantier for Ukraina. Han beskrev dronehendelsen som en test av Vladimir Putin og advarte om mulig eskalering dersom NATO svarte med lignende midler. Van Aken tok til orde for forhandlinger og uttalte seg mot ideen om tyske bakketropper i Ukraina. I stedet foreslo han å sende FNs fredsbevarende styrker for å deeskalere.

Militær aktivitet og strategier

I mellomtiden vekker andre hendelser bekymring for russiske aktiviteter. 19. september tilbrakte tre russiske jagerfly 12 minutter i estisk luftrom før de ble eskortert tilbake av det italienske luftforsvaret. Disse og andre provokasjoner, som droneoverflyvninger over Romania og brudd på sikkerhetssonen rundt polske oljerigger i Østersjøen, bidrar til den spente situasjonen.

NATO har styrket sin østflanke i Baltikum og gjennomfører manøvrer for å sikre avskrekking og etterlevelse av alliansens forpliktelser. Sikkerhetsekspert Claudia Major understreker at Russlands strategi er rettet mot provokasjoner og hybrid krigføring. Europeiske etterretningsbyråer advarer på sin side om at Russland potensielt kan legge forholdene til rette for en storstilt konvensjonell krig.

Samlet sett blir risikoen for en militær konflikt mellom Russland og NATO-statene i økende grad sett på som realistisk. Meningene blant statsvitere og historikere varierer, med historikere som anslår at risikoen er høyere og advarer om at politiske spenninger kan bli til vold Deutschlandfunk rapportert.