Fokus på mangel på søvn: Hvordan det påvirker hjernen og sinnet

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

En metastudie fra universitetet i Düsseldorf viser hvordan kroniske søvnforstyrrelser påvirker hjernestrukturen og kan forbedre terapeutiske tilnærminger.

Eine Metastudie von Uni Düsseldorf zeigt, wie chronische Schlafstörungen die Gehirnstruktur beeinflussen und Therapieansätze verbessern könnten.
En metastudie fra universitetet i Düsseldorf viser hvordan kroniske søvnforstyrrelser påvirker hjernestrukturen og kan forbedre terapeutiske tilnærminger.

Fokus på mangel på søvn: Hvordan det påvirker hjernen og sinnet

Søvnforstyrrelser er et utbredt problem som har en betydelig innvirkning på livene til de berørte. Rundt 20 til 35 prosent av befolkningen lider av kroniske søvnforstyrrelser, og dette tallet stiger til opptil 50 prosent hos eldre mennesker. Nesten alle tenåringer og voksne opplever kortvarige søvnunderskudd forårsaket av ulike faktorer som fester, lange arbeidsdager eller overdreven bruk av mobiltelefon. En omfattende metastudie utført av forskere ved Forschungszentrum Jülich (FZJ), Heinrich Heine University Düsseldorf (HHU) og andre institusjoner avslører nå nevronale forskjeller mellom kroniske og akutte søvnproblemer. Resultatene av denne studien ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA Psychiatry, som [hhu.de] rapporterer.

Forskningen inkluderer data fra 231 hjernestudier som involverer totalt 3 380 personer. Resultatene viser betydelige endringer i spesifikke hjerneregioner assosiert med søvnforstyrrelser. Spesifikt viser kroniske søvnforstyrrelser endringer i den fremre cingulate cortex, høyre amygdala og hippocampus. Disse regionene er avgjørende for å behandle følelser, minner og beslutninger. Ytterligere symptomer på kronisk søvnmangel varierer fra utmattelse til hukommelsesproblemer til humørsvingninger og depresjon. Ved kortvarig søvnmangel skjer det imidlertid endringer i høyre thalamus, som er ansvarlig for temperaturregulering, bevegelse og smertefølelse, melder [scinexx.de].

Langsiktige og kortvarige søvnforstyrrelser

Studien viste også at det ikke er noen overlappende hjerneregioner mellom kroniske søvnforstyrrelser og akutt søvnmangel. Mens kroniske søvnproblemer er assosiert med krymping og redusert aktivitet i den fremre cingulate cortex, øker akutt søvnmangel aktivitet og tilkobling i thalamus. Disse forskjellene fremhever at ulike terapier kan være nødvendige for ulike typer søvnforstyrrelser.

Kronisk dårlig søvn har blitt identifisert som en modifiserbar risikofaktor for psykiske lidelser, spesielt hos ungdom og eldre voksne. Pasienter som lider av kroniske søvnforstyrrelser har økt risiko for depresjon, angstlidelser og til og med demens. Studiens funn kan bidra til å utvikle mer målrettede terapier og iverksette forebyggende tiltak for å bekjempe søvnunderskudd. Fremtidige studier kan fokusere på spesifikke hjerneregioner og nettverk assosiert med forskjellige søvnforstyrrelser, sa forskerne.

Å forstå de komplekse sammenhengene mellom søvnforstyrrelser og de berørte hjerneområdene kan potensielt føre til mer effektive behandlingsalternativer. Nåværende terapeutiske tilnærminger inkluderer kognitiv atferdsterapi, positiv luftveistrykkterapi (CPAP) og farmakologiske behandlinger. Disse er avgjørende for mange pasienter for å forbedre livskvaliteten og unngå de risikable helsekonsekvensene av en permanent mangel på søvn, som vist i studien av [scinexx.de].