Spraclinge-språk: Ny forelesningsserie starter ved universitetet i Münster!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

En forelesningsserie om psykolingvistikk starter 14. oktober ved Universitetet i Münster, ledet av prof. Dr. Clasmeier.

Am 14. Oktober startet eine Ringvorlesung zur Psycholinguistik an der Universität Münster, geleitet von Prof. Dr. Clasmeier.
En forelesningsserie om psykolingvistikk starter 14. oktober ved Universitetet i Münster, ledet av prof. Dr. Clasmeier.

Spraclinge-språk: Ny forelesningsserie starter ved universitetet i Münster!

11. oktober 2025 åpner universitetet i Münster en språklig forelesningsserie ledet av prof. dr. Christina Clasmeier. Arrangementet arrangeres av flere filologiske institutter ved universitetet og omhandler sentrale temaer innen psykolingvistikk, en gren av lingvistikken som studerer menneskelig språkevne. Universitetet i Münster rapporterer at...

Forelesningsserien, som finner sted på tirsdager klokken 18.15. i rom AE 11 på Aegidiistrasse 5, vil inkludere bidrag fra forskere fra fagene engelsk, tysk, nederlandsk og slavisk studier. For å fremme forståelighet for alle deltakere tilbys oversettelser av språkeksemplene.

Innhold i forelesningsserien

Åpningsforelesningen 14. oktober holdes av prof. Dr. Christina Clasmeier holdt og belyste psykolingvistikkens forskningslandskap. Temaene for foredraget spenner fra flerspråklighet til språkets påvirkning på hukommelsen. Spesielt bemerkelsesverdig er foredraget 9. desember, som omhandler behandling av setninger på engelsk, tysk og nederlandsk, under tittelen "nevrotypologisk sandwich".

Psykolinguistikk dekker en rekke aspekter, inkludert språktilegnelse, betingelsene for å produsere og forstå språk og mental representasjon i hjernen. Det er nært knyttet til andre disipliner som språkpsykologi, nevrolingvistikk og kognitiv vitenskap. Wikipedia forklarer at...

Forskningsfelt og metoder

Psykolinguistikk omhandler tradisjonelt tre hovedområder for forskning: språktilegnelsesforskning, der språklig kunnskap analyseres hos barn og i andrespråkstilegnelse; språklig kunnskapsforskning, som vurderer kunnskapen som en kompetent foredragsholder må ha om betydninger og strukturer; samt språkprosessforskning, som omhandler anvendelse av denne kunnskapen i språkproduksjon og -forståelse.

En sentral bekymring for psykolingvistikk er å klargjøre psykologiske mekanismer for språkbehandling og å bruke systematisk innsamlede språklige data, som barns språkdata og feil i språkproduksjon. Psykolinguistiske hypoteser er ofte nært knyttet til nevrovitenskapelige funn, noe som understreker tverrfagligheten til dette forskningsfeltet. Ytterligere informasjon finnes på Wikipedia, som...

Forskning vurderer også prinsippet om komposisjonalitet, som sier at betydningen av komplekse språklige strukturer er et resultat av betydningen og arrangementet av delene deres. Det undersøkes også om prosesstrinn i hjernen er atskilt fra hverandre eller ikke.

Resultatene av denne forskningen har implikasjoner ikke bare for teoretisk lingvistikk, men også for relaterte områder som klinisk lingvistikk, talevitenskap og språkutvikling, og de bidrar til forståelsen av de språklige ferdighetene som er sentrale for kognitive evner som tenkning og hukommelse. Psykolingvistisk forskning er derfor mangfoldig og relevant for mange områder av livet.

Ytterligere informasjon og datoer for forelesningsserien er tilgjengelig på nettstedet til Universitetet i Münster.