Ukrainsk konflikt: Fokus på Tysklands historiske ansvar!

Ukrainsk konflikt: Fokus på Tysklands historiske ansvar!

Den russiske angrepskrigen mot Ukraina markerer treårsdagen 24. februar 2023. De voldsomme ofrene blant den ukrainske befolkningen er alarmerende: Det anslås at opptil 70 000 ukrainske soldater og 12 000 sivile har omkommet, mens rundt 400 000 mennesker er skadet. Professor Dr. Ricarda Vulpius, en østeuropeisk historiker ved Universitetet i Münster, beskriver den "dårlige stemningen" i Ukraina. Befolkningen lengter etter en rettferdig og sikker fred, men står overfor vanskelige valg når fredsforhandlingene diskuterer avståelser av territorium som Vulpius anser som historisk uberettiget.

I 1991 stemte over 90 % av befolkningen i Donbass for ukrainsk uavhengighet, og på Krim stemte også over halvparten av innbyggerne for det. I denne sammenhengen har EU forlatt praksisen med territoriell pruting, noe som gjør at president Zelenskys krav om nødvendige sikkerhetsgarantier for å sikre en robust fred virker desto mer presserende. USA har støttet Ukrainas NATO-medlemskap siden 2008, men opptak under nåværende forhold er usannsynlig.

Tysklands historiske ansvar

Diskusjonen om Tysklands historiske ansvar overfor Ukraina har blitt viktigere de siste årene. Den 19. mai 2017 ble et forslag om Tysklands historiske ansvar innført i den tyske forbundsdagen, initiert av Marieluise Beck fra Alliance 90/The Greens-fraksjonen. Søknaden ble ikke tatt til følge, men oversendt utenrikskomiteen for videre behandling. Målet var å styrke historisk ansvar, fremme aktiv støtte til Ukraina og stimulere til minnedialoger.

I sin tale understreket Beck at Ukraina og andre land som Hviterussland og Litauen ofte ikke blir oppfattet som «blodområder» i Tyskland, selv om de levde gjennom en smertefull historie på 1900-tallet, inkludert Holodomor og ødeleggelsene av andre verdenskrig. Et flertall av talene anerkjente Tysklands historiske ansvar. Dr. Fritz Felgentreu fra SPD sa at Ukraina ofte er vanskelig å oppfatte i Tyskland som et europeisk land med egen identitet.

Utfordringer og propaganda

Behovet for å styrke kunnskapen om Ukraina i Tyskland blir ofte vektlagt. Dr. Hans Peter-Uhl (CDU/CSU) og Dr. Ute Finckh-Krämer (SPD) ba om å motarbeide relativiseringen av historisk ansvar. Kritiske røster fra Die Linke-fraksjonen tok til orde for en politikk for fred og balanse overfor Russland og Ukraina.

Diskursen om Ukraina er imidlertid betydelig påvirket av russisk propaganda, som ofte fremstiller Ukraina som en nazistisk samarbeidspartner. Dette fører til en vilkårskrise. Vanskeligheter med å klassifisere konflikten gjenspeiles i ulike termer som «konflikt», «borgerkrig» eller «hybridkrig». For å motvirke forvrengning av oppfatningen er det avgjørende å fremme bilaterale plattformer i sivilsamfunn, kultur, historie og vitenskap.

Å forstå den innflytelsesrike russiske propagandaen og dens innvirkning på informasjonsrommet i Europa er avgjørende for fremtidige politiske og sosiale beslutninger. Ukraina trenger maksimal støtte for å forhindre fremtidig aggresjon, som Vulpius bemerker, for ikke å la lærdommene fra fortiden bli glemt og ikke fraskrive ansvaret for det som skjedde.