Tillitskrise i journalistikk: Studie fremhever misnøye med demokratiet

Tillitskrise i journalistikk: Studie fremhever misnøye med demokratiet

Den 6. juni 2025 ble teamet fra Institute for Journalism ved det tekniske universitetet i Dortmund tildelt den prestisjetunge Alexis de Tocqueville-prisen i St. Louis (USA). Denne prisen deles ut årlig av World Association for Public Opinion Research (WAPOR) for den beste vitenskapelige artikkelen om temaene demokrati og opinion. Det prisbelønte papiret tar for seg sammenhengen mellom medieskepsis og misnøye med demokratiet i Tyskland og beskrives som gjennomtenkt og empirisk basert.

Forskergruppen, bestående av Dr. Thomas Roessing, Kristina Beckmann, Leonie Krzistetzko, Prof. Michael Steinbrecher og Prof. Günther Rager, fant i sin langtidsstudie «Journalism and Democracy» at det er en betydelig sammenheng mellom sviktende tillit til journalistikk og generell misnøye med demokratiet. Dette leder til konklusjonen at velstanden til respondentene er nært knyttet til deres misnøye med begge områder.

Tillitskrise til journalistikk

De nåværende resultatene av studien er ikke bare av interesse for forskere, men er også svært relevante politisk. En detaljert undersøkelse viser at en del av befolkningen systematisk mistillit til journalister. Undersøkelser har vist at rundt 11 % av de spurte ikke stoler på media og mener de blir lurt med vilje. I tillegg mener 15 % at media og politikk jobber sammen for å manipulere opinionen. Denne skepsisen har vokst betydelig siden begrepet "løgnpresse" ble utbredt i 2014, spesielt ved Pegida- og AfD-demonstrasjoner.

Faktisk har angrep på mediearbeidere i Tyskland økt dramatisk mellom 2015 og 2022, med 287 fysiske angrep registrert. Utbredelsen av mediekynisme er tydelig knyttet til hull i representasjonen og mangel på mediekunnskap. Mangel på forståelse for hvordan journalistikk fungerer forsterker denne mistilliten og har ført til et splittet bilde av journalistikken i Øst- og Vest-Tyskland.

Styrke medienes tillit

Studien tyder på at større åpenhet i journalistisk arbeid og målrettet fremme av mediekompetanse blant befolkningen kan bidra til å styrke tilliten. Mediekompetanse anses som essensielt for demokratisk deltakelse og inkluderer kognitive, affektive og praktiske dimensjoner. Kognitive ferdigheter refererer til kunnskap om mediesystemer, mens affektive ferdigheter innebærer verdsettelse av journalistikk.

Profesjonell journalistikk blir sett på som avgjørende for at et demokrati skal fungere. Likevel er journalistikk midt i en tillitskrise, som også er drevet av fremme av digitalisering og bruk av AI. De første anvendelsene av AI i journalistikk dateres tilbake for omtrent ti år siden, og i dag står journalister overfor utfordringen med å håndtere ektheten til innhold og opprettholde publikums tillit.

Til slutt bør det bemerkes at "Journalism and Democracy"-studien er støttet av NRZ Press House Foundation og undersøker politikere, journalister og befolkningen hvert år for å analysere forventninger til journalistikk og tillit til denne institusjonen. Disse innsiktene har stor betydning for både medielandskapet og politiske strukturer.

For mer informasjon om hvordan journalistikk oppfattes i dag og hvilke utfordringer den må overkomme, kan du finne detaljerte analyser i de respektive studiene. Dette viser også en akademisk studie Federal Agency for Civic Education kompleksiteten i forholdet mellom journalistikk og samfunn.

I tillegg kommer de omfattende studiene om mediekunnskap og forventningene til journalistikk i Journalistikkstudie ved TU Dortmund referert til, som gir spennende innblikk i de ulike perspektivene.